Enda godt økonomisjefen vår er en særdeles årvåken kar. Hvis ikke kunne det blitt dyrt for oss.

Denne uka har Varden omtalt flere forsøk på svindel. Vi snakker om tilfeller der noen, med viten og vilje, har gjort iherdige forsøk på å lure penger fra uskyldige folk. Hvilket skjer hele tiden.

– Jeg er jo verdens mest naive mann, og det har det kommet mye gøy ut av, men dette var ikke så moro, sa Georg Sverre Wroldsen (69) til Varden.

Han hadde trykket på en lenke i en sms, og det gikk ikke lange tiden før han ble oppringt. Kort tid etter var 900.000 kroner på vei ut av kontoen. Wroldsen ante heldigvis ugler i mosen, og fikk stoppet svindelforsøket.

Mer det skal altså ikke til før man kan bli fullstendig loppet.

Svindelforsøkene blir, i alle fall slik jeg oppfatter det, stadig mer avanserte. I forrige uke fikk jeg et spørsmål fra en kollega på Vardens kundesenter, som påpekte at en e-post fra «meg» var litt merkelig.

Det var den jo. Den var sendt i mitt navn, men fra en annen og – for meg – fiktiv e-postadresse. Teksten var også litt pussig: «Hei. Kan du bestille på nett med vipps eller klarna?» var det eneste innholdet i e-posten.

Intensjonen var åpenbar. Mottakeren skulle svare, og dermed sette svindelkjøret i gang. Svindlerne har en oppskrift der hensikten er å etablere kontakt med offeret, og etter at kontakten er etablert og tilliten er på plass, går man videre til det som handler om penger.

Dette er på ingen måte første gang «jeg» sender e-post som handler om penger til noen av våre ansatte. Rett som det er får Vardens økonomisjef en anmodning fra «meg» om å utbetale flere hundre euro til ymse konti. E-postene fra meg er forseggjorte, språket er ganske så OK og det hele ser temmelig profesjonelt og tilforlatelig ut.

Men det er jo bare juks svindel og bedrag, og heldigvis har vi ikke bare gode rutiner for å fange opp slike lurerier, men også svært årvåkne medarbeidere som avslører dette straks.

Er det ikke rart at jeg sender forseggjorte og tilsynelatende kurante e-poster til Vardens økonomisjef? Hvordan kan det skje? Forklaringen er ganske enkel: Svindlerne er profesjonelle. De gjør leksa si. De undersøker hvem som jobber i de forskjellige selskapene, hvilke roller de har og hvordan de kan utnytte denne informasjonen. Så når de ser at jeg er redaktør og direktør, tilpasser de svindelen til «lokale forhold».

Det er personlig tilpasset og skreddersydd.

En undersøkelse utført for Skatteetaten og NorSIS viser at så mange som 150.000 nordmenn er blitt rammet av id-tyveri i løpet av de siste to årene. ID-tyveri er definert som «uberettiget bruk av både stjålet og fiktiv identitet, med forsett og oppnå en økonomisk vinning for seg selv eller andre, eller å påføre tap eller ulempe for andre».

Det er ikke store forskjeller i hvem som rammes av id-tyveri og svindel; unge og gamle ser ut til å være utsatt for dette i like stor grad. Men, det er også slik at jo eldre man er, jo mer bekymret er man for å bli utsatt for id-tyveri. Det er også slik at jo yngre man er, jo større tillit har man til at de digitale mekanismene fungerer som de skal.

Dette er ikke så rart. Jo mer kunnskap man har, jo enklere er det å beskytte seg mot svindelforsøk. Dermed vil det også være slik at de som kan mindre vil være mer utsatt. Slik er det også med såkalte falske nyheter; undersøkelser viser at yngre lettere avslører hva som er falske nyheter og ikke. Kildekritikken er bedre.

Ergo kan vi snakke om digitale klasseskiller. Hvilket er et åpenbart problem.

Så, hva kan bør man gjøre? Man kan og bør selvsagt bruke totrinnsbekreftelse og ha sterke og ulike passord. Man bør også være forsiktig med hvor mange personopplysninger man oppbevarer om seg selv, for eksempel i lommeboka og veska. Man bør åpenbart også være svært forsiktig med å ikke bare klikke på lenker du ikke vet hva er i e-poster og sms-er, men også være svært skeptisk til å legge igjen opplysninger om seg selv.

Det mest innlysende og åpenbare er likevel dette: Still spørsmålet «hvorfor?». Hvorfor skal noen ha passordet ditt? Hvorfor skal noen ha Bank-id-koden din? Hvorfor er det noen som kontakter deg og lover deg penger?

Vi kan vel alle bli lurt av og til, men det å være kritisk er viktigere enn noensinne. Jeg kan ikke nekte min ti år gamle sønn tilgang til internett, fordi det er så mange skumle eller feilaktige ting der, men jeg kan forhåpentligvis utstyre ham med et sett verdier og måter å tenke og reflektere på som gjør at han kan forholde seg til dette på en fornuftig måte.

Er det flere svindelforsøk nå enn før? Det kan virke sånn, men det er slett ikke sikkert ifølge NorSIS synes antall tilfeller å være relativt konstant, men vi må antakelig regne med at svindelforsøk og lureri vil være en vesentlig del av hverdagen vår i overskuelig framtid.

Å forebygge handler mye om å også ta i bruk muligheter som teknologien gir, som totrinnsbekreftelse og kryptering, men vi kommer ikke langt dersom vi ikke og så er kritiske og årvåkne samtidig. Dette må vi øve på. I Polaris Media, som Varden er en del av, har vi hele tiden en løpende kursrekke om it-sikkerhet. Men det er ikke bare slik at vi kurser medarbeidere i dette. Vi tester også. Sender, for eksempel, ut tullemailer der folk oppfordres til det ene og det andre.

Om det virker å øve? Ja, utvilsomt. Bevisstheten øker, og det er helt nødvendig.

Dessverre.

Ha en god og svindelfri helg, Telemark!