Helse-Norge opplyser om at angst er den vanligste psykiske helseplagen hos barn og unge.
Barn og ungdom kan finne på nett at angst kan vise seg i bekymringer, rastløshet, irritabilitet og uro, uten at personen selv vet hva den er redd for. Å være sin egen Google-doktor har vist seg i alle aldere at kan slå feil ut. Når det i tillegg står at man også kan få panikkangst så er jo saken komplett. Mange unge står i helsekø på grunn av psykiske helseplager.
Det er viktig å komme i gang i tide. Forebygging ved lærdom og forståelse, gir et helt annet perspektiv og innsikt. Å mestre situasjoner og utfordringer selv er viktig for en god hverdag som inkluderer skole, utdanning og jobb. Flere unge sakker akterut på grunn av utfordringer linket til psykisk helse. Det tar for lang tid å få hjelp.
Unge får ikke hjelp i spesialisthelsetjenesten ved lette symptomer. Det er kommunens oppgave å tilby hjelp. Tidligere har man gjerne sagt at spesialisthelsetjenesten er behandleren og kommunen den som forebygger. Per i dag er også kommunen en behandler, som har samtaler og oppfølging av både tyngre og lettere psykiske helseutfordringer. Rask psykisk helsehjelp er ikke rask, det kan fort være opp til 2 måneders ventetid. Trykket er stort.
Mens verden føles å gå i grus for flere er det heldigvis hjelp å få på hjelpetelefoner og chat. Det hjelper å få noen å prate med om situasjonen man står i. Det aller viktigste er å komme til samtale for å bli hørt og sett. Kroppsspråket og samtalen er utgangspunktet til veien videre for forståelse og hjelp for den det gjelder.
Ved å innføre et fag om mestring og psykisk helse på videregående, som også kan være aktuelt for siste år på ungdomsskolen, kan faget hjelpe flere unge til å forstå sin egen situasjon og hvordan løse utfordringen.
Tiden er moden for å tenke nytt. Vi kan ikke oppfordre alle til å besøke nettsider for forståelse. Det er veldig bra at mye informasjon finnes på nett, men på samme tid dukker det da også opp flere tanker og spørsmål. Informasjon om hvor man kan henvende seg er viktig.
Man kommer ikke utenom selvmordsstatistikken. Spørsmålet er om færre tok sitt eget liv ved forebygging, mestring og tidligere oppfølging. Åpenheten om selvmord og tanken om å ta sitt eget liv er fortsatt ikke oppnådd. Vi trenger kampanjer som synes. Selvskading og selvmordstanker er dessverre ikke uvanlige hos flere unge.
FHI viser til tall fra 2020 «hvor 5 prosent av barn og unge ble diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten. Andelen barn og unge som blir diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten har økt de siste ti årene, spesielt for jenter og kvinner i alderen 12-24 år. Det har også vært en økning i totalbruken av legemidler for psykiske lidelser blant barn og unge de siste ti årene.»
Som helsepolitiker og kandidat til fylkestingslisten, er det viktig for meg å synliggjøre og påvirke til at faget psykisk helse og mestring kommer inn som et obligatorisk fag i fylkets skoler. FrP er opptatt av å gi barn og unge alle de verktøyene man trenger for å få en bedre psykisk helse.
Vi har ingen tid å miste.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no