Mange lesere har sagt sin mening i denne debatten. Delta i vårt debattstudio nederst i denne saken.

Debatten «raser» om praktisk skole i Varden. Det er lite i norsk skolepolitikk som engasjerer meg mer, og etter mitt syn har både Gisle og Inger rett. Jeg frykter at vi har etablert et skolevesen der ungene må tilpasse seg over evne, og det må handles. Det er for alvorlig til å la være.

Mange lærere er særdeles gode til fleksibel metodikk og innlæring på ulike måter, men det dreier seg også om hvilke ressurser lærerne opplever å ha og om læreplanen vokser i omfang og detaljer.

Som politiker har vi gjort mye feil. Uansett farge. Vi har blant annet laget et skolesystem som gjør at spesielt gutta havner bakpå allerede i første klasse. Derfor har vi store forventninger til regjeringens nye ungdomsskolereform som skal sikre at opplæringen blir mer variert og at elevene kommer seg mer ut av klasserommet. Vi skal ikke snu opp ned på alt og gjøre alt annerledes, men bygge videre på det gode arbeidet som gjøres i den norske skolen.

Vi må diskutere fordomsfritt hvilke grep som kan gjøres for at det blir bedre å jobbe i skolen. Norge trenger flere lærere – at flere tar lærerutdanning, at flere vil jobbe i skolen, og at de som jobber der, jobber der lenger. Da har vi en lang vei å gå, sammen.

Det dreier seg om systemet, det dreier seg om læreren, men først og fremst dreier det seg om eleven. 75 % av norske ungdommer kjeder seg på skolen, og 25 prosent gruer seg ofte til å gå på skolen, ifølge Ungdata-undersøkelsen. Det er tallene vi har å forholde oss til. Tiden har åpenbart kommet for å justere kursen.

Løsningene for en mer praktisk og variert skolehverdag er opplagt nasjonale, men vi kan gjøre mer, også i Skien. Vi bør ha som mål å være landsledende, også på å tilby varierte undervisningsdager for kidsa. Vi kan få dette til i Skien.

Jeg inviterer dere herved på en kaffe Gisle Roksund og Inger Tveit. Gjerne etter et besøk i klasserommet hos deg, Inger. Å diskutere løsninger med så kloke hoder som dere har, er jeg sikker på vil kunne gi resultater.

Er dere med?

Siste innlegg

Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!

Send inn

Maktesløse i møte med alle forventninger

Nå handler vel lærernes motsvar slik jeg ser det mest om at de føler seg maktesløse i møte med alle forventinger både regjering, foreldre og barna selv har til skolen og skolesystemet. Jeg opplever at skolen i større og større grad handler om å få gode karakterer fremfor å utdanne og kanskje aller mest danne elever. "Les godt til prøven slik at dere får et godt resultat!" Men burde ikke poenget vært å jevnlig lære om faget i stedet for å få en god karakter i det? Karakteren føles å fortelle mindre og mindre om hva elevene faktisk kan og mer om hvor mye innsats de gjør før en prøve!

Morten Hamra

Hei Morten,

Takk for innlegg. Mange gode betraktninger her, som jeg er sikker på at både lærere, elever og foreldre kan kjenne seg igjen i.

Hilsen Heidi Erikssen

Heidi Erikssen

Ingen lekser de første fire skoleårene

Mitt forslag til å gjøre det bedre:

Ingen lekser i første 4 skoleår. Når de skal gis, må barna kunne klare å gjøre de på egenhånd.

Ingen iPad før 5. klasse.

Minst mulig stille sitting i hele barneskolen. De feste fagene burde kombineres med kunst og håndverk, gym og musikk.

Eget rom for spising (unna pulten og klassen).

Varm og sunn mat istedenfor tørre matpakker.

Hilsen

Kadri Allekand

Hei Kadri,

Takk for innspill. Her var det mange spennende forslag! I dag får mange av førsteklassingene utdelt ipad allerede første halvår og har lekser fra første måned på skolen. Hvordan begrunner du forslaget ditt om ipad først i 5. klasse og leksefri frem til fjerde?

Hilsen Heidi Erikssen, Varden

Heidi Erikssen

Ikke barnas beste

Jeg også føler det er feil å snakke om «6 åringer» når sannheten og alvorligheten ligger i faktumet at flere er bare 5 år gammel når de begynner. Det er «bare seks måneder» men på dette tidspunktet betyr mye for de minste. Dessuten er lek så viktig at ja jeg føler at å frarøve ett helt år (særlig til de som ikke engang har fylt seks år) av fri lek er faktisk tragisk etter min mening. Jeg lurer faktisk på hva er det egentlig interessene som ligger bak reformen. Er det kanskje dyrere å ha barna i barnehagen for eksempel? Jeg aner ikke. For min del er det tydelig at det ikke er barnas beste

Mariana

Hei Mariana,

Takk for innspill. Fint om du signerer med fullt navn neste gang du deltar i debatten hos oss!

Hilsen Heidi Erikssen

Heidi Erikssen

Vi bør snakke om hele skoleløpet

Stoltenberg-utvalget foreslo fleksibel skolestart med tanke på at barn har ulikt modningstempo. Folk er uenig om barn bør eller ikke bør begynne ved 6 år. Tror det blir for enkelt og at fleksibel skolestart er en god løsning. Ellers tror jeg vi bør snakke om hele skoleløpet, ikke bare 1 trinn. Det er for lite variasjon og en faglig ensretting med mer teori og skriftlighet som fører til færre mestringsopplevelser og mindre lærelyst for mange. Det er nå krav til skriftlighet i f.eks. gym, mat og helse og kunst og håndverk. Se f.eks. Udir på nett om "grunnleggende ferdigheter" i disse fagene.

Kjersti K. Lohne

Hei Kjersti,

Takk for et godt innspill i denne debatten. Nå startet dette med et leserinnlegg som var direkte knyttet til evalueringsrapporten av seksårsreformen som forelå i desember. Det er årsaken til at diskusjonen i all hovedsak har vært rettet mot problematikken rundt fem- og seksåringene.

Hilsen Heidi Erikssen

Heidi Erikssen

Til Heidi.

Den nåværende barnehagen har 4-5-åringer året før skolestart. Noen av barna har kanskje halvparten av punktene. Det skyldes hovedsakelig hjernens utvikling. Når barna kommer på skolen, er de alle avhengig av å jobbe seg gjennom denne lista før de starter med tall og regneoperasjoner. I tillegg må de få en grundig jobbing med begreper og grunnleggende begrepssystemer. Alt dette må være på plass før lesing og regning blir aktuelt. Dessverre blir dette ikke alltid ivaretatt i skolen. Mange barn får en skeivutvikling som ikke rettes opp. Det fører til matematikkvansker og lesevansker.

Kai Bråthen
User image

Diskusjonen er for lite konkret. Her er utviklingstrinn for matematikk.

Hvorvidt dette gjøres i barnehagen eller på skolen, er likegyldig. Poenget er at det må gjøres skikkelig.

Kai Bråthen

Hei Kai,

Takk for innlegg. Tenker du at barna er klare for å lære dette allerede i barnehagen? Hva i diskusjonen mener du er for lite konkret?

Heidi Erikssen

Det motsatte av å fremme mestring

Jeg har også reagert på denne oppstillingen. Hva er poenget? Det er det motsatte av å fremme mestring. Hvorfor kan ikke barna få komme inn i gangen og kle på seg i sitt eget tempo? Mye bedre enn første mann til mølla prinsippet. Stiller meg bak alle poengene du belyser. Takk!

Louise

Hei Louise,

Takk for engasjement! Husk å signere med fullt navn neste gang du deltar i debattstudio hos oss.

Heidi Erikssen

Ingen skam å snu

Til Lena.

Barnehagen har ikke lenger førskole. Det finnes ikke lenger. Før var det Førskole året før barna startet på skolen det året de fylte 7 år.

Å kalle aktivitetene for førskole på 4-5-åringer, blir meningsløst.

Skolene har det heller ikke. Derfor har vi alle de barna som sliter med skolen allerede fra høsten i førsteklasse. Her burde Fjellvettreglene tas i bruk. Det er ingen skam å snu 6-åringene tilbake til barnehagen.

Kai Bråthen

Hei Kai.

Takk for oppklaring. Poenget mitt var at det fortsatt er førskolegrupper i barnehager, men ser at det ikke var dette du siktet til.

Hilsen Lena

Lena Beathe Arneberg

Da slipper vi "drittleie" lærere

User image

Hva med mesteparten av livet med frilek? Da slipper vi "drittleie" lærere slik som lærer Inger. (Det burde vel være nok å være lei?) Hilsen paragliderpilot på 76 år.

Atle Zeiner

Hei, Atle.

Takk for innspill. Er nok mange som ønsker seg det. Herlig å se at noen praktiserer det også.

Hilsen Julie, Varden

Julie Anda Hovland

Jens Stoltenberg var seint ute med å løyse matte-koden, men...

For nokre år sidan fortalde Jens Stoltenberg om eit brev frå skulen til foreldra. Det var mykje positivt, men matte ville aldri den guten lære. Jens fortalde at han var svært seint ute med å løyse kodene for matte, men han er utdanna økonom. Han gjekk på Steinerskule....kva med klasseinndeling etter modenheit istaden for alder? Er og klar over ressursmangel i Norsk skuleverk...min samboer var lærar. Noverande bedre halvdel peikar

på mange foreldre sin frykt...min unge skal ikkje vera annleis!

Eg vart forundra....har trudd alle foreldre sitt ynskje var: best mogeleg læring for min unge.

Ivar k Hemsing

Hei, Ivar.

Godt innspill og viktig poeng. Også Erna Solbergs historie om dysleksi er en viktig påminnelse om dette. Synes bildet Kai Bråthen har lagt under her, Top skills in 2020, var interessant rangering av ferdigheter/egenskaper samfunnet har behov for. Også relevant for det du skriver her. Ha en fin søndag videre.

Hilsen Lena, Varden

Lena Beathe Arneberg

Tilbake til barnehagen

User image

Til Tom Erik

Du spurte meg hva jeg tenkte var løsningen.

Man skulle jo starte leseopplæringen i førsteklasse på 5/6-åringene. Det var viktig å starte tidlig, sa byråkratene.

Dermed lagde de lesetester for førsteklasse. Sånn gjør kunnskapsløse byråkrater, politikere og rektorer.

Skolen funker omtrent på linje med Follo-banen.

Det var da vi fikk 6-åringene inn i skolen at problemene startet for alvor.

I starten skulle de ha et førskoleår lik det de hadde hatt i barnehagen.

Norge er det eneste nordiske landet som ikke har førskoleår.

Derfor bør 6-åringene tilbakeføres til barnehagen.

Kai Bråthen

Hei, Kai.

Takk for svar. Førskole praktiseres fortsatt i norske barnehager for 5-åringer, men muligens ikke på samme måte som før reformen?

Hilsen Lena, Varden

Lena Beathe Arneberg

Knallbra! Takk skal du ha!

Ingjerd Utistog Kleiv

Kompetente voksne

Veldig bra beskrevet. Er nok mange barn som opplever skolestart slik,trist.😔 5 og 6 åringene våre trenger å leke og få sosial kompetanse og læring i samspill med andre barn og nok kompetent voksne.

Bente

Hei, Bente. Takk for engasjement. Husk å signere innleggene med fullt navn neste gang du deltar i debattstudio hos oss.

Lena Beathe Arneberg

Sett førskolebarna fri

Gang på gang skriver folk innlegg i debatten her hvor det fremkommer at ref. 97 ikke var en god reform og at det ikke har vært mulig til nå å tilpasse skolen rundt fem og seksåringenes behov slik reformen forutsatte. Flere med styringsansvar burde være villige til å ta poenget om at førsteklassingene, lærere eller skoler generelt ikke vil få det bedre så lenge de minste blir førsteklassinger over ett år før de tidligst burde. Reformen førte til mer press i alle retninger og lite positive effekter. Sett førskolebarna fri og la lærerne jobbe med 7 - 18 åringene. Reverser ref. 97!

Jennie Nicola Johnsen, mamma

Hei, Jennie Nicola.

Takk for engasjement og klar tale. Om du vil utdype ytterligere, send gjerne leserinnlegg til debatt@varden.no.

God helg!

Lena Beathe Arneberg
User image

Norge er det eneste nordiske landet som ikke har førskoleklasse for 6-åringene. En førskoleklasse skal bygge den grunnmuren hos hvert enkelt barn, slik at skolefag blir meningsfylt. Det er ikke snakk om ett år med frilek, men målretta pedagogisk arbeid som gir hver enkelt den utvikling som er mulig.

Barn utvikles sosialt, emosjonelt, fysisk, psykisk, perseptuelt, motorisk, språklig, klassifikasjon, seriasjon, en-til-kopling, reversibel tenking, begreper og begrepshierarki. Dette er grunnmuren som skal bygges før skolefag bør starte. Så blir spørsmålet. Hvor og hvordan gjøres dette best?

Kai Bråthen

Hei Kai!

Interessant innspill! Samtidig tillater jeg meg å spørre: Hvordan tenker du dette gjøres best?

God helg!

- Tom Erik

Tom Erik Thorsen

Lesverdig og veldig bra innlegg fra lærer Inger Tveit som «setter skapet litt på plass». Å være lærer i «småskolen» i dag er nærmest akrobatikk på avansert nivå, ære være de som står i dette daglig og som tilrettelegger skolehverdagene på en god måte innenfor de rammer som er gitt dem. Les gjerne innlegget hennes to ganger!

Hilsen fornøyd farfar til flere barnebarn, jeg var lærer i småskolen på begynnelsen av 1970 tallet, ei tid da virkeligheten og skolehverdagen fortonet seg helt annerledes enn i dag. Jeg har stor respekt for dagens lærere!

Tor Jensen

Hei Tor!

Takk for at du deler!

Hilsen Tom Erik i Varden

Tom Erik Thorsen

Skolekulturen dominerte raskt

Jeg jobbet i barnehage og skole de første årene etter reformen. Skolekulturen dominerte raskt, med fokus på fag! Opplever ikke at det har gitt gode resultater, men heller nederlag og konformitet for mange!

Marianne Gabrielsen

Hei Marianne,

Interessant å få ditt perspektiv, som både har jobbet i barnehage og skole. Har du noen konkrete forslag til hva som ville gjort skolehverdagen bedre for de yngste elevene?

Heidi Erikssen

Hva med de som har knekket lesekoden før de begynner på skolen?

Hva så med de som faktisk har knekket lesekoden før de begynner på skolen? Jeg begynte å lese da jeg var 4 år og kjedet meg gjennom mange timer med (dette er 80-tallet) "LØKO" og "Hva leste du nå?". Dessverre førte denne "jeg er bedre enn de andre"-følelsen til at jeg ikke fikk venner blant de i klassen, kun i naboklasser og at jeg ikke hadde lært meg studieteknikk for ungdomsskolen og forbi, noe som igjen gav dårligere enn forventet karakterer og kanskje feil studieløp. Konsekvenstenkning er dårlig i skolen generelt.

Sofie Sunde

Hei Sofie,

Ifølge lærere er det veldig ulik modenhetsgrad på førsteklassingene, helt fra 3-4-års modenhet til 7-8 år. Dette gjør det utfordrende å finne et undervisningsopplegg som treffer alle. Har du noen forslag til hva som skal til for å «se» alle elevene, også den gruppen som du selv tilhørte?

Heidi Erikssen

Glad jeg vokste opp med skole på 80-tallet

User image

Jeg er utrolig glad jeg vokste opp med skole på 80-tallet, da lærerene var mindre pedagogiske, vi begynte når vi var 7 år og vi hadde det mye friere, både i timer og friminutt.

Nå starter jo skolen siste året i barnehagen.

Benjamin Smith

Hei Benjamin,

Det har skjedd en stor endring og dagens seksåringer har nok en helt annet skolehverdag enn det vi hadde, kanskje på både godt og vondt? Hva mener du er de største utfordringene for dagens førsteklassinger og lærerne da?

Heidi Erikssen

Få passer inn i den altfor trange boksen

Jeg mener man bør revurdere hele måten skolen er lagt opp og hvilke fag som er viktige. Det er veldig få som passer inn i den alt for trange A4 boksen som dagens skolesystem representerer. Disse kjekt å ha fagene som man skal måles ut i fra hele veien til universitetet er med på å lage større forskjeller. Det må tenkes nytt, barn må lære mer om hvordan hverdagen fungerer og hvordan man skal takler utfordringer. Følelse av mestring og at man faktisk er god nok og flere hender inn i skole, ikke bare lærere, men over hele linja og faktisk lytte til dem som jobber i skolen og barna.

Hilde Sjøberg

Hei Hilde,

Dette var mange gode innspill! Har du noen tanker om hvordan denne læringen om hverdag og utfordringer best kunne blitt praktisert i førsteklasse?

Lena Beathe Arneberg