Tilgang på energi er blitt et knapphetsgode i Norge. Ifølge Energiloven skal alle gis mulighet til å knytte seg til strømnettet. Loven er også klar på at tildeling av kapasitet i nettet skal være «objektiv og ikke-diskriminerende». I praksis innebærer det “førstemann til mølla”. Nettselskapene kan ikke velge et prosjekt over et annet, men skal være nøytral.

Eksempelvis vil et prosjekt som fordrer kraft for ny matproduksjon stille bak i køen til fordel for et datasenter, dersom datasenteret var tidligere ute. Yara trenger strøm for reelle, globale CO2-kutt, samtidig som vi vil satse videre på elektrifisering av sokkelen uten sikker, global klimaeffekt.

Om vi skal prioritere strøm til utvinning av kraftkrevende bitcoin, til å elektrifisere eksisterende industri eller til nye næringer og grønne industriarbeidsplasser som for eksempel batteriproduksjon, er reelle dilemma vi faktisk står overfor. Produksjon av hydrogen innebærer stort energitap, kanskje er vannkraften for verdifull til å bruke på dette, og framtidig europeisk havvind et bedre alternativ?

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har tidligere lagt behov for flere datasentere til grunn i sine scenarier, ettersom Norge har gode forutsetninger med vannkraft, politisk stabilitet og kjølige omgivelser. Samtidig må vi huske på behovet for å utvikle lokal næringsvirksomhet.

Venstre i Bamble mener det må på plass klare prioriteringer for å sikre optimal bruk av energi. Vi kan forvente økt etterspørsel i årene som kommer. Da må det utarbeides kriterier, som for eksempel reelle, globale CO2- kutt, energiintensitet (ønsket resultat i form av arbeidsplasser eller skatteinngang pr energienhet), sirkularitet og mulighet for utnyttelse av overskuddsenergi/fjernvarme.

Å si ja til alt utgjør en reell og økt trussel mot natur og naturmangfold i form av utbygging av ny kraft. Samtidig må ny energi skaffes til veie. Det kreves derfor kraftigere og mer målrettet satsing på ENØK for næring og private, gjerne med mulighet for egeninnsats. Geotermisk energi, fjernvarme, oppgradering av eldre vannkraftverk og bedre ordninger for solenergi på tak må på plass. Disse endringene kan gi minimum 20-30 TWh innen få år uten å bygge ned ny natur. Det må også bevilges midler til FoU innen kjernekraft for å ta kompetente valg siden.

Høye priser og økt etterspørsel etter energi gjør at naturen nå trenger sterkere vern. Utbyggingsinteressene er mektige. Hvem beskytter naturen? Vi burde hatt en Naturvernminister!

SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no

Tips til hvordan skrive et godt leserinnlegg finner du her.