Janne Guldbjørnsen har på side 2/3 i Varden lørdag 10. juni et innlegg mot «investeringsprosjekt» i kultur (les det nye biblioteket), som en motsats til å satse på helsetjenester. Jeg mener det er avgjørende viktig at kommunen har flere tanker i hodet på en gang.
Først av alt. La det ikke være noen tvil. De store pengene i en kommune, går til de store oppgavene, helse og skole. Som eksempel utføres det 570.000 hjemmebesøk i året fra Skien kommune, tjenesten har et avvik på 500, altså 1 promille.
Det håndteres 1.2 millioner medisiner, og avviket er på 1.200. Vi må bort fra at det er krise-tilstander i kommunal helsetjeneste. Hver dag investeres og løses det enormt gode oppgaver fra over 2.100 ansatte i helsetjenesten i Skien. Men vi skal alltid ha som utgangspunkt at vi skal og kan bli bedre.
Guldbjørnsen er opptatt av sykehjemsplasser, det er Arbeiderpartiet også. Derfor har vi, sammen med gode kamerater i SP, SV, MDG, V, KRF og SV bygget et nytt sykehjem hver eneste valgperiode. Hvert øyeblikk står et fantastisk nytt sykehjem i Kverndalen klart, med 49 nye sykehjemsplasser.
I 2025 står utbyggingen av Lyngbakken klart, med 64 nye plasser 32 i sykehjem og 32 i bokollektiv. Vi skal alltid ha som hovedfokus at vi skal ha et riktig antall plasser, men vi må også erkjenne at ønskene og behovene er i endring. Ifølge NOVAs nye undersøkelse offentliggjort nå bekreftes det vi lenge har visst. Det store flertallet av seniorer vil ikke bo på sykehjem, selv om de blir pleietrengende. Det må påvirke hvordan vi rigger morgendagens eldreomsorg. Noe vi er i full gang med. Alternative boformer, bokollektiv og digitalisering, mulighetene er mange – og vi omfavner dem, fordi eldre selv ønsker det.
Når det er sagt, så skal en kommune drive med mye mer enn helse og skole. Bibliotek er en av de oppgavene. En like mye lovpålagt oppgave som alle andre lovpålagte oppgaver. Hjørnesteinsbedriften i norske kommuner er biblioteket. Det siste som ble stengt, og det første som ble åpnet – i pandemien – var bibliotekene. Det er ikke tilfeldig. Fri og gratis tilgang til litteratur, opplysning, informasjon og kunnskap er helt avgjørende for å opprettholde det samfunnet vi har. Og nå – med ekstrem økende informasjonsdeling og falske nyheter, er det viktigere enn noen gang.
Biblioteket har og er, en utjevnende faktor i et samfunn der forskjellene øker. Ved at folk har tilgangen på bibliotek, og at biblioteket fungerer som en møteplass i kommunen, så øker graden av lesing i en kommune. Når befolkningen øker sin leseforståelse øker kompetanse og studienivå, og med et økt studienivå øker produktiviteten. Forskere har faktisk funnet ut at enhver investerte bibliotek-krone, gir fire tilbake – i et mer lesende folk, og dermed avkastning til samfunnet.
35 prosent av gutter mellom 16-19 år leste ikke en eneste bok i 2020, det kan på sikt bli en formidabel samfunnsutfordring. Vi må bort fra forestillingen om at bibliotek først og fremst er for friske kunnskapstørste mennesker som dykker ned i tunge litterære verk, og at alle andre velferdsoppgaver er på den andre siden. Bibliotek er velferdsoppgave. Faktisk en av våre aller aller viktigste. Den første institusjonen som merker økt innvandring, det er biblioteket. Den eneste gratis digitale tilgjengelighet finnes på biblioteket. Og den eneste møteplassen, der vi alle er målgruppe uten kostnad – det er biblioteket.
Å bruke penger på bibliotek, er å bruke penger på fellesskap, og i hjertet av fellesskapet,– der ligger det et bibliotek – godt plassert mellom skole og helsetjenester.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no