Til konfirmanten: – Du har hatt en spesiell ungdomstid så langt

Gratulerer så mye til deg som sitter her finpønta og flott.

Jeg gjetter på at du er litt spent at du har mange forskjellige følelser og at noe av det du tenker mest på akkurat nå er at alle ser på deg. Du må sitte fint, rett i ryggen, huske å gjøre alt i riktig rekkefølge. Pust ut. Det går bra.

Og så vet jeg om en som har enda mer følelser og tanker enn deg her i salen. Mora di! Mamma! Hun sitter der oppe med klump i halsen, og er så stolt av deg akkurat nå at det allerede har begynt å renne litt over i øyekroken. Eller kanskje det er pappa, tante, eller en annen som sender kjærlighet og gode følelser ned til deg nå.

I dag skal du feires fordi du er den du er. «Ungen min», tenker mammaen din nå. «Lille ungen min». Og synes alle dere som sitter her på scenen er kjempefine, men at det er noe ekstra med akkurat deg. Hun husker alle detaljene fra den dagen du ble født.

På konfirmasjonskurset du har gått på, har du diskutert likeverd og etiske dilemmaer. Med krig ikke så langt unna oss, uskyldige mennesker som blir drept, må det ha vært ganske sterkt. Det er skummelt. Det er usikre tider.

Menneskeverd, miljø og medfølelse er tre verdier hos deg som gjør at framtida blir bra. Det første er at du er mye flinkere enn oss voksne til å godta mennesker sånn som de er. Det er helt naturlig for deg. Hvilket land vennene dine, eller foreldrene til vennene dine kommer fra, hvilken hudfarge eller religion du eller de har, kobles ikke sammen med at noen er mer eller mindre verdt enn andre.

Om gutter liker gutter, eller jenter liker jenter, om noen føler de er født i feil kropp så er du flinkere til å forstå det enn vi som er i generasjonene før. Du har et bedre syn på menneskeverd og det gjør deg unik.

På samme måte har du kommet lengre enn vårs foreldre når det gjelder å skjønne at vi må slutte å ødelegge naturen. Det er den andre tingen som gjør deg helt spesiell. Du har vokst opp med at miljøet er i fare, og at vi må gjøre noe nå. Derfor kommer du til å bruke naturressursene på en lurere måte. Dere kommer til å redde miljøet, og gjøre livet bedre for flere. Du er rett og slett rusta for framtida! Du som sitter her i dress og kjole og bunad kommer til å forandre verden fordi du er akkurat den du er.

Det er ikke bare lett å være deg. Det er tøft å være ung i dag. Kravene og presset på deg er større enn det har vært for noen andre unge. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan du klarer det. Utad skal du liksom være perfekt. God på skolen, kul og populær. Kroppen skal være smashing, Det er likes og posting og press og flest mulig følgere overalt.

Den tredje tingen det handler om nå og resten av livet, er at de vennene du har nå, den jenta eller gutten du er forelska i, de følelsene du har inni deg, de bånda du knytter i sommer, til høsten og neste år, kommer til å vare livet ut.

Alle de gode opplevelsene, spenninga, fellesskapet, medfølelsen, kyssinga og alt sammen. All dramatikken i livet ditt kommer du til å ha deg med for bestandig. Og her er en hemmelighet. Faren din, steforeldrene, bestemora di - de har det sånn de også. Vi husker akkurat hvordan det var. Det er derfor mascaraen renner hos mora di nå.

«Ungen min», tenker’a nå.

Du har styrke til å sitte her foran en full sal. Bruk den styrken til å ta egne valg. Ikke følg strømmen bestandig. Men husk alltid å ta vare på vennene dine og de du er glad i. Du kan ikke få til alt, men du kan få til veldig mye. Du kan bli popstjerne, filmstjerne, influenser, eller enda bedre: Snekker, rørlegger, statsminister, vernepleier, musiker eller lærer.

Når dere kanskje skal ha et selskap senere i dag og onkel løfter pekefingeren i en tale over kakene for å gi deg noen gode råd fra da han var ung, kan du skrape stolen bakover reise deg stolt og si – med medfølelse «Det er greit det onkel du sier mye klokt, men jeg er faktisk bedre rusta for framtida!»

Gratulerer så mye med dagen. Jeg håper den blir fin Jeg har virkelig trua på deg!

Denne teksten ble først fremført som en tale til de borgerlige konfirmantene i Skien forrige helg, og er gjengitt i Varden med tillatelse fra forfatteren.