Her er det rom for alt fra de store og spektakulære opplevelsene til de helt små og nære øyeblikk av fellesskap. Fra der vi møtes i hopetall til de vi opplever sammen med kun de aller næreste i livet. Vi er litt storby, og vi er litt småby. Som i twistposen, så har vi alle noen favoritter. Her er mine.

1. Skien Fritidspark: Det sier kanskje mest om livsfasen jeg selv står midt i. Fritidsparken er faktisk er akkurat det den sier, nemlig en park hvor vi kan dyrker et enormt spekter med fritidsaktiviteter. Her møtes euforiske barn i vann samtidig som man nyter total avslapning i velvære etasjen over. Her møtes vi til skøyting, klatring, frisbeegolf og så uendelig mye mer. For ikke å glemme området rundt med tilrettelagte løyper for fysisk aktivitet både i sommertid og vintertid. Jeg elsker fritidsparken.

2. Sentrum: Jeg liker sentrum. Man kan si mye om sentrum, men vern om det gode.

Jeg liker nemlig lunsjpausene i sentrum. Tomatsuppe på Sitt Ned, landbrød på Kremen eller salatene til Lykke. Jeg elsker julebutikken til Palma, skaffe alt av basistøy til kidsa mine på Cubus eller finne antrekket for de helt spesielle anledninger hos Rosenvold. Hjemmekontor på Farstad med digg kaffe og plass til både PC og gode samtaler, fordi man kjenner en del av de som er innom. Jeg liker det helt vanlige sentrum, men jeg liker det også når vi fyller sentrum med folk. Som når 50.000 av oss møtes på Matfestivalen Mersmak eller alle landets korpsaspiranter propper byen full av liv. Sentrum er i utvikling, men det har allerede en hel del å by på.

Jeg kan ikke gjøre Benjamin stolt, men jeg kan fortelle ham hvorfor jeg elsker hjembyen min.

Odin Adelsten Aunan Bohmann

3. Kultur: Jeg elsker å ha valgmuligheter i et arsenal av kultur. Flere hundre tusen av oss møtes årlig på proffe arrangement på Ibsenhuset. Stappfull Dovregubbens Hall med majestetiske Suoni og Canto Libre, småbord i Peer Gynt-salen med Hilde og Espens tolkninger av Ibsen eller alle barnearrangementer der hele huset syder av liv. Å bli bergtatt av nye oppsetninger på Teater Ibsen, dykke ned i det store programmene for bydelshusene, forsvinne i utstillinger på Telemark Museum eller brøle med tusenvis på Skagerak Arena. Det gir en fellesskapsfølelse av dimensjoner.

4. Naturen: Det er jo en klisje, men likevel sant. Hos oss finner du det meste av hva naturen kan by på. Du kan rusle rundt Hjellevannet eller dra på ekspedisjon i Luksefjell. Stabbe deg opp til Vealøs, eller sikte litt lavere med mange mange av toppene man kan velge i rundt hver eneste sving. Og det viktigste av alt. Det er gratis og åpent døgnet rundt.

5. Ibsen: Jeg nyter min Ibsen, og jeg nyter ham i Skien. Fra Escape Room på Telemark Museum og historisk gjenfortelling på Ibsen Venstøp, til oppsetninger på ulike teaterscener i byen og til de fysiske monumentene rundt om i byen. Jeg skal innrømme at jeg brukte noen år på å bli godt kjent med Ibsen, og han fremsto lenge som litt utilgjengelig for meg. Men det er kanskje slik med god kunst, det modnes i oss og gir stadig mer mening. Neste stopp er forhåpentligvis et ikonbygg av et bibliotek som sikrer litteratur til alle, med et Ibsen formidlingssenter midt i hjertet.

Smith spør hvor byen han vokste opp i, hvor byen som formet han, er blitt av. Jeg tror kanskje han selv svarer på det ved å spørre som han gjør. Skiensfolk jåler oss ikke til og vi skryter ikke av oss selv i tide og utide. Det kan kanskje være at vi burde være litt mer breiale og lokalpatriotiske, men likevel, det er kanskje nettopp denne kulturen som også er noe av det fine med vårs i Skien? Vi søker fellesskapsløsninger med våre naboer istedenfor å enøyd fokusere på oss selv. Jeg kjenner ikke Benjamin Smith, men jeg liker virkelig folk som han som tar ordet og bidrar i offentlig debatt, også når man pirker borte i vår kollektive selvfølelse. Det er rett og slett Skiensfolk som gjør meg skikkelig stolt.