Er det lov å utfordre Helsedirektoratet og helseministeren på noen områder med NAV-skandalen friskt i minne?
Det kan være farlig farvann for en lokalpolitiker å trå i. Men noen ganger bør en kanskje utfordre på noen spørsmål som handler om riktig eller feil fortolkning av regelverket, eller om retningslinjene bør endres.
I NAV-sakene ble det avdekket mangeårig feil praksis og feil tolkning av juridiske retningslinjer, som førte til urettmessige straffer og økonomiske krav for mange stønadsmottakere.
I saken om fastlegene i Skien, vil ikke jeg å opptre som noen dommer eller forsvarer, men leser i kommentarfeltene at meningene er mange. Jeg vil også understreke at jeg er opptatt av at vi har gode kontrollmekanismer som hindrer misbruk av tillitsbaserte ordninger, som Trygderefusjonsordningen.
Jeg har lest mange saker fra Statsforvalter og Helfo der helsepersonell, deriblant fastleger, har mistet retten til å kreve trygderefusjon de siste årene.
Hva forklarer legene i disse sakene årsaken til de høye refusjonskravene med?
Flere oppgir økt pasientoppfølging på grunn av Covid-pandemien, noen har vaksinert på egne legekontor, og hatt økt telefontid på grunn av svar på tester og smittesporing.
Noen oppgir tett pasientoppfølging, også på kveld/natt, og hjemmebesøk.
Noen leger betjener pasientlister på mer enn 2300 personer.
Noen jobber på fastlegekontor og pasientlister på dagtid, telefonoppringning på ettermiddag, og sykehjemstilsyn og/eller legevakt på kveld/natt
Noen sier de prioriterer direkte pasientkontakt i de timene de er på jobb, og tar papirarbeidet på fridager og helger.
Noen oppgir at deres tette oppfølging av pasienter fører til færre legevaktbesøk og sykehusinnleggelser.
Det er ikke sikkert at det er nok grunn til å kreve så mange trygderefusjoner, om så hyppig pasientkontakt er nødvendig, eller om de har fulgt gjeldende lovverk. Det skal ikke jeg vurdere, men forsøker å danne meg noen tanker.
Riksrevisjonens rapport om Helsedirektoratets etterkontroll av trygderefusjoner (2022-2023), skriver at Helfo oftest baserer sine vurderinger på begrensede deler av en pasientjournal, og at de kan vurdere «behandlinger som ikke kan anses som nødvendige.», «å sikre at ressursbruken er effektiv».
Bør Helsedirektoratet undersøke om det er stort sprik i sakene mellom Helfos vurderinger og fastlegenes vurdering av riktig pasientoppfølging?
Kan det anses som forebyggende med hyppigere pasientoppfølging utover gjennomsnittet, eller er det sløsing av ressurser?
Er oppsamling av papirarbeid til fridager/helger urealistisk i forhold til arbeidstimer legen jobber hver uke? Bør en se på eventuelle utfordringer i de juridiske retningslinjene som er førende for slikt etterarbeid?
Leder i Allmenlegeforeningen, Else W.Nygård sier i en artikkel i Varden at det er bra at en har kontrollrutiner, men at det er grunn til å tro at det er vel så stort underforbruk, som overforbruk, av takster.
Er det da mange fastleger i Norge som tolker trygderefusjonsordningen feil?
Ifølge statistikk på Helfo sine sider, mister titalls fastleger, tannleger og annet helsepersonell retten til å kreve trygderefusjon hvert år. Riksrevisjonen beskriver at i 2021 ble hele 41 millioner krevd tilbake i automatisk etterkontroll.
Kan det høye beløpet som stoppes i kontroller hvert år, og eventuelt underforbruk av trygderefusjoner, tyde på at regelverket kan være for komplisert? Kan det bety at mange fastleger tolker «effektivt ressursbruk» annerledes?
Når så mange som 12 000 pasienter i Skien kan stå uten fastlege det neste året, og vi har en nasjonal fastlegekrise må vi lete hardt etter mulige løsninger.
Bør vi derfor be Helseministeren om å:
Evaluere de juridiske retningslinjene for å sikre at de som jobber med kontrollvirksomhet, og de som har pasient-nært arbeid, oppfatter regelverket likt.
Undersøke om vurderingen av grunnen til hyppig pasientkontakt blir vektlagt mest av legene, eller kontrollvirksomheten, i saker der dette er en begrunnelse.
Se om det var en stor økning av trygderefusjons-krav fra leger som hadde ekstra ansvar for vaksinering, smittesporing, og covid-oppfølging under pandemien, eventuelt hvor stor denne endringen er.
Sette i gang en landsdekkende pasientundersøkelse, som kan fortelle oss hva pasientene mener er nødvendig, og ønsket oppfølging fra sin fastlege.
Se på eventuelt andre mulige sanksjoner- og/eller kontrollalternativer enn å frata fastleger muligheten til å jobbe som fastlege.
Jeg vil også understreke at jeg ikke kjenner detaljene i saken som går her i Skien nå, og at de er fortsatt under behandling. Derfor ønsker jeg ikke å ta direkte stilling til de sakene. Men jeg synes at det er viktig å ivareta de berørte fastlegene, og ikke minst, pasientene i tiden som kommer.
Det er vanskelig å stikke hodet frem i vanskelige saker, men det er ett politisk handlingsrom å kunne være systemkritisk, og det er vi som kan endre lovverket.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no