Det er ikke vanskelig å lage en svært lang liste over turforslag for Telemark. Det er nærmest endeløst mange muligheter. Fra fjord til fjell. Så vakkert, utfordrende og engasjerende. Noen ganger også ganske folksomt.

Å gå til Gaustatoppen fra Stavsro er en naturopplevelse, men ikke noe man gjør for å søke ro og fred eller villmarksfølelse. Sabotørstien er ikke bare flott, men lærerik og har et bakteppe som forteller noe om verdensbegivenheter. Visst er det langt over snittet flott å rusle rundt Store Venaretjønn på Haukeli, langs kyststien i Bamble eller opp på en av Grenlands mange topper.

Grenlandsalpene, som noen kaller dem, har sin sjarm. Rett i nærheten. Kanskje ikke som de ekte alpene, men flott. Enkelt. Variert. Fabelaktig.

Men det er én tur her i fylket som skiller seg ut. En tur som er så spektakulær at det nesten er vrient å forstå før man har gjennomført den.

Turen går fra Eidsborg til Lårdal i Tokke og omtales som Lårdalstigen. Det er ikke så ulendt som det høres ut, og det er faktisk bare én stige, i tradisjonell forstand, som må forseres på turen.

Ifølge mitt håndleddsbaserte måleverktøy er turen 14,6 kilometer lang. Totalt klatrer man 877 høydemeter. Det er ikke en tur som passer for de aller minste, og man bør være i normalt brukbar form, men urovekkende strabasiøs er turen ikke. På en gloheit sommerdag kan den nok være seig. Man kjenner den i beina etterpå og det er nødvendig å ha med seg både vått og tørt. For all del. Men det er ikke en ekspedisjon.

Det er snarere en helt usedvanlig vakker tur. Fylkets flotteste, tør jeg påstå, og på høyde med det beste i både inn- og utland. Hvilket innebærer at vi utvider sammenlikningsgrunnlaget, men så flott er altså denne turen.

Det er hyggelig og fint på Vestlandet, men du trenger altså ikke å reise dit for å gå en luftig tur langs fjorden.

Du kan reise til Tokke. Og kjenne suget i meget når du står ved Kapteinsrenna. Det er 700 meter rett ned til vannspeilet på Bandak. Du kan la deg forbause over at det en gang i tiden ble bygget en taubane opp til Juvstøyl eller undres over at ei dødsdømt jente skal ha klart å hoppe over det såkalte Møyskrivet for å slippe straffen.

Noe som antakelig ville ha vært verdensrekord i lengdehopp dersom det var sant. Noe det vel er. Eller ikke. Hvem vet? Temmelig sadistisk må det uansett ha vært å tilby fritak fra en dødsstraff for å hoppe over et gjel der det er flere hundre meter rett ned.

Men så er det slike historier underveis som bidrar til å gjøre opplevelsen til noe mer enn bare en utsikt som tar pusten av deg. Så kan man velge om man vil tro på at det faktisk var en kaptein som klatret opp fra Bandak for å slippe straff (folk var fæle med hverandre før, åpenbart) eller at Risen kastet hodet til Gygri over Bandak etter at sistnevnte hadde dratt manndomen(!) av førstnevnte.

Trøll var de begge, i alle tilfeller.

Langt mer håndgripelig, men kanskje vel så uforståelig, er at det har bodd folk langs denne ruta. Det er vrient å forestille seg hvilket slit det må ha vært å bo på en husmannsplass i Urdalen på 1870-tallet. Når vi, 150 år senere, kjører bil til treningssenteret for å gymme, er ikke vi særlig spreke. Folk som bodde i Urdalen må ha vært det.

Det ikke bare nødvendig, men også høyst betimelig, å rette en stor takk til alle ildsjeler og grunneiere som har gjort det mulig å oppleve dette eventyret av en tur. Stien ble åpnet, endog gjenåpnet, i 2008 etter at det ble lagt ned en betydelig innsats.

Og for et smykke av en tur det er blitt. Som man kan og bør avslutte med et leskende glass på terrassen til Sagbruket i Lårdal, før man tar «Victoria» eller «Henrik Ibsen» tilbake til Dalen og rundturen er komplett. Å sitte på dekket av kanalbåten og skue opp på stien du nettopp har gått, gir en helt egen dimensjon til turopplevelsen.

Som dermed blir så Telemark som det kan få blitt. Dette er peak Telemark.

I perioden 25. mai til 15. august ble det registrert 5959 personer som gikk Lårdalstigen, ifølge tall jeg har fått opplyst fra Tokke kommune. Det er 70 om dagen i snitt. Hvilket er en del, men svært få dersom man sammenlikner med Gaustatoppen, som kan ha opp mot 4000 besøkende på én dag.

Sånn sett hadde det kanskje vært best å ikke reklamere for mye for Lårdalstigen, men det går bare ikke an å la være.

For dette er et eventyr av en tur.

God helg og god tur!