Dette gjelder kanskje særlig Høyres egne politikere, som igjen kan registrere at de – på oppsiktsvekkende vis – misbruker muligheten til å komme i posisjon, slik de også gjorde i 1995 og 2011.

Det som imidlertid er mest sjokkerende, er hvor langt Arbeiderpartiet er villig til å gå for å klamre seg til ordførerkrakken.

«Registrerer at høyresiden mobiliserer for å bygge et kjernekraftverk i Porsgrunn kommune. Er det virkelig en lur idé? Hvor skal det ligge, hvem skal betale for den dyre strømmen, hvordan vil det påvirke attraktivitet og boligpriser, og hvordan skal vi håndtere sikkerhetssoner og farlig radioaktivt avfall?»

Dette skrev Porsgrunns avtroppende ordfører, Robin Kåss (Ap), på sin Facebook-side i sommer. Den 29. august, altså under to uker før valget, fulgte han opp:

«Porsgrunn lever av industrien. Samtidig trenger industrien en kommune som støtter og er en forutsigbar aktør. Ordføreren er den viktigste talspersonen for kommunen. Vi trenger derfor en ordfører som Janicke Andreassen som tør å stå opp for industrien, også når det ikke er populært der og da. Det siste Porsgrunn trenger i usikre tider er en ordfører som vingler i kampen for kraften og industriinvesteringene.»

– Når en nasjonal topp-politiker går ut sånn, skaper det usikkerhet. Dette er signaler som blir fanget opp rundt i verden og gjør det mindre attraktivt å investere, sa den samme Kåss til NRK den 4. september.

Han siktet til Frp-leder Sylvi Listhaugs utspill, der hun advarte mot Yaras planer om å elektrifisere produksjonen på Herøya. Han omtalte Frps politikk for Herøya som «tragisk».

I årevis har Aps fremste tillitsvalgte i Porsgrunn langet ut mot Frp. Da Frp signaliserte at de ville stemme nei til karbonfangstprosjektet i Brevik, karakteriserte han Frp som «totalt ustabile» og påpekte at «stortingspolitikeren Bård Hoksrud vil stemme nei til et prosjekt som vil kunne gi hundrevis av nye arbeidsplasser i nærområdet i hans eget valgdistrikt». Kåss har også kjempet svært iherdig i forsøket på å gi Frp skylden for at bilistene i Grenland må betale bompenger.

Knapt noen lokale politikere har vært mer i tottene på Frp enn ordføreren i Porsgrunn.

Nå har pipa fått en helt annen lyd. Stine Margrethe Knutsdatter Stamland (Frp) blir nummer to på den politiske rangstigen i Porsgrunn. Med Aps hjelp.

«Janicke og Stine er begge meget erfarne politikere som vil kle sine roller godt og utfylle hverandre. Jeg drev valgkamp for Janicke, men jeg har også veldig respekt for Stine som både kollega og politisk motstander. Stine og jeg har ofte vært uenige, men diskusjonene har alltid vært saklige og gode, og Stine er alltid ærlig og ryddig,» var attesten fra Kåss da det ble kjent at Ap har funnet sammen med Frp etter valget.

Politikk handler om mye, men først og fremst om å komme i posisjon for å kunne utøve politikken sin. Sånn sett kan man gi Kåss rett: Ap i Porsgrunn vingler ikke. De gjør hva som helst for å beholde posisjonen.

Inkludert å skrote vindkraft og mobilisere for atomkraft. Ap og Industri- og næringspartiet har inngått en avtale om nettopp det ordføreren advarte mot før valget.

Det er ingen som trenger å lure på hva industrien, som Porsgrunn lever av, mener om dette.

– Det grønne skiftet krever grønn energi. Vi ber politikerne tenke seg om. Hvis vi ikke klarer å skaffe kraft, setter vi det grønne skiftet i fare og vi risikerer, i verste fall, å miste arbeidsplasser, sa Yara Porsgrunn-sjef Ole-Jacob Siljan til Varden i forrige uke.

Det er også helt utrolig å se hvordan Høyre har vært villige til å forhandle bort ordførervervet. Det skal nesten ikke gå an; Høyre hadde mer enn dobbelt så stor oppslutning som neste parti (Frp) i Porsgrunn, men KrF, MDG og Rødt(!) krevde at Anders Rambekk (KrF) skulle bli ordfører. Det nektet Frp.

Man kan si svært mye hyggelig om Anders Rambekk, som utvilsomt er drivende dyktig og en samlende figur, men tre av 49 mandater i bystyret er snaut.

Ad notam bemerket: I Siljan klarte KrF, med kun én av 17 representanter i kommunestyret, å få gjennomslag for at Elisabeth Hammer (KrF) blir ordfører. Det er spesielt, for å si det mildt.

Da Varden, i vinter, ba ordførerkandidatene i de største partiene i Grenland skrive et innlegg om hvorfor de ønsker å bli ordfører, valgte Porsgrunn Høyres ordførerkandidat, Anne Cathrine Syversen, å innlede slik:

«Jeg stilte til intervju hos nominasjonskomiteen for å se hva de trengte. De spurte og grov - hva slags kommune ville jeg ha? De spurte om jeg ville bli ordfører. Jeg svarte ikke, jeg visste ikke. Etter halvannen time poppet de spørsmålet igjen. Det kom et dyptfølt JA ut av munnen min. Ja, jeg vil!»

Høyre mønstret altså en kandidat som, i løpet av intervjuet med nominasjonskomiteen, fant ut at hun ville være den fremste tillitsvalgte for en middels stor norsk by. Deretter har partiet tilsynelatende kjørt fram en ordførerkandidat de ikke ville ha selv.

En meget spesiell strategi.

Hvorfor skal Høyres velgere stemme på dem i neste valg, hvis de ikke vil styre? Høyre kunne, som kollegaene i Skien, ha sikret flertall med INP, som en siste utvei, men de droppet også det. Dette hadde, på ingen måte, vært uproblematisk, men Høyre i Porsgrunn kunne ha gjort dette med større legitimitet enn i Skien, for de gikk ikke til valg på å bygge vindkraft på Lanner.

Ikke at det gjør saken så mye bedre for industrien, men kamelslukingen har vært mer omfattende i Skien på akkurat dette området. Så skal det sies at det er faktisk er blitt en borgerlig samling i Skien. Riktignok i mindretall og etter en avtale med INP, men det gir langt mer politisk mening enn sammensuriumet i Porsgrunn.

Hvorfor skal Aps velgere i Porsgrunn stemme på dem når partiet deres hjelper Frp i posisjon? Og hvorfor skal Frp-velgere stemme på Frp igjen? For å få enda mer Ap-politikk? For å beholde det samme som partiet de stemte på vil endre?

Det er hyggelig og fint at det ser ut til å bli enighet om hvem som skal styre Porsgrunn de neste fire årene. Men partiene har gitt sine egne velgere en ordentlig trynetørker.

Og ganske mange argumenter for å ikke stemme på dem igjen. Eller noen andre, for den saks skyld.

Det er egentlig bare trist.

God helg, Telemark!