Problemene har stått i kø for regjeringen etter at den overtok i høst, men det har tydeligvis ikke vært galt nok, for denne uka har Støre-regjeringen virkelig lagt seg i selen for å lage trøbbel for seg selv.

Tirsdag kveld var det slutt. Regjeringen grep inn og avsluttet lærerstreiken fordi den førte «til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge». Jussprofessor Anna Nylund kommenterte onsdag til Utdanningsnytt at «lærerstreiken er avslutta på grunn av kumulerte effekter av problemer ettersom streiken har vart ved» og at det var «svært uvanlig».

Etter alt å dømme er regjeringens begrunnelse for å avslutte streiken kurant, ettersom nettopp «samfunnsmessige konsekvenser» kan være nok. Det er ikke slik at det må dreie seg om fare for liv og helse.

Blant lærerne – altså arbeidstakerne – er det utvilsomt ingen unison enighet i at det var en god idé å avslutte streiken. De mener, tvert imot, at de er fratatt en rettighet og virkemiddel i en konflikt som ikke bare er lovlig, men også betimelig.

Det litt pikante er ikke bare at det er regjeringen som avslutter streiken, men at motparten – altså arbeidsgiversiden – er KS. Som også er politisk styrt. Gunn Marit Helgesen (H) er leder. Sven Tore Løkslid (Ap) er nestleder. Ådne Naper (SV) og Beate Marie Dahl Eide (Sp) sitter også i styret. Den Telemark-tunge representasjonen er en kuriositet i denne sammenhengen, men lærerne vet selvsagt svært godt hvem de har hatt på den andre siden av bordet.

Tirsdag morgen gikk Porsgrunn-ordfører Robin Kåss knallhardt ut og krevde at streiken måtte avsluttes. Det skjedde noen timer senere, før samme Kåss umiddelbart serverte «en hyllest til Porsgrunns lærere» der han berømmet at «i løpet av noen få minutter/timer har de snudd seg rundt slik at skolene kan åpne som normalt i morgen tidlig».

Denne kommunikasjonsstrategien framstår som like troverdig som Ap-regjeringens budskap om at den står på arbeidsfolks side. Det er ikke vanlige læreres tur til å streike, i alle fall. Det fikk de ikke lov til.

Støvet var ikke i nærheten av å ha lagt seg før regjeringen presenterte en skattepakke som tok en solid andel av landets ordførere, kommunedirektører og andre fullstendig på senga. Onsdag morgen la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fram en skattepakke som har til hensikt å øke statens inntekter med 33 milliarder kroner.

Hovedgrepet er å øke beskatningen av virksomhetene som baserer sin forretning på naturressurser – i hovedsak havbruks- og kraftnæringene. Forslaget om økt beskatning av oppdrettsnæringen er ikke veldig nytt, og det er snart tre år siden Havbruksskatteutvalget presenterte sine funn og konklusjoner, som blant annet var at markedsverdien av dagens tillatelser var beregnet til 200 milliarder kroner, men at næringen hadde betalt kun 6,8 milliarder. 80 prosent av tillatelsene var tildelt vederlagsfritt.

Enkelt sagt, og særlig når man ser hvilke enorme verdier som kommer på private hender, er det ikke unaturlig at beskatningen for å bruke av fellesskapets ressurser økes. «Å betale en del av overskuddet for rent of land framstår ikke som et voldsomt overgrep,» skrev jeg i november 2019 – og det mener jeg fortsatt.

Andre har skiftet mening.

– Vi er krystallklart imot grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen, sa Trygve Slagsvold Vedum til DN i 2019.

Da var han leder i Senterpartiet. Det er han fortsatt, men nå er han også en finansminister som står sammen med statsministeren på pressekonferansen på Blaafarveværket og er krystallklart for grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen.

Selv om det er åpenbart gode grunner for å innføre denne beskatningen, er like åpenbart at mange i Distrikts-Norge er svært kritiske til en slik snuoperasjon.

Og dette er bare «halve saken»: Økningen i grunnrentesatsen på vannkraft innebærer en skatteøkning på 11,2 milliarder kroner og det såkalte høyprisbidrag på vind- og vannkraft soper inn 16 milliarder kroner årlig. Regjeringen vil også ha et «ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner i 2023 fra kommuner og fylkeskommuner med inntekter fra konsesjonskraft og som ligger i områdene med høyest priser».

Det opereres med svært korte frister og til dels tilbakevirkende kraft. Rundt om i landet sitter nærmest sjokkerte ordførere.

– Dette kom brått på, og er et merkelig grep fra regjeringa, sier ordføreren i Skien, Hedda Foss Five (Ap), til NRK.

– Det skjer helt plutselig uten dialog, uten noen konsekvensutredning. Regjeringa vet ikke konsekvensene av de beslutningene de nå tar, sier Vinje-ordfører Jon Rikard Kleven (Sp) i samme sak.

Det er sterk kost fra de fremste tillitsvalgte ute i kommunene.

Det summet også godt i gangene i rådhuset i Skien da bystyret holdt møte torsdag kveld. Samme dag sendte Skagerak Energi ut en melding til sine aksjonærer om at det forventede utbyttet blir halvert som følge av skattegrepet. Så seint som i juni indikerte selskapet et utbytte på 423 millioner kroner til Skien, Porsgrunn og Bamble. Regjeringen sørger for at dette ligger an til å bli 210 millioner kroner.

Det er ikke lett å drive kommuner når forutsigbarheten er så elendig – og det er ditt eget parti som sørger for det, uten å ta folk med på råd.

Det er nesten så en skulle tro at regjeringen ber om å få slippe å bli gjenvalgt.

God helg, Telemark!