Det skal bo nærmere 100 beboere i det nye sentrumsnære sykehjemmet. Hvordan skal de kunne bruke byens fasiliteter?
Hvordan blir romløsningene? Er det tatt hensyn til estetisk utforming, støynivå, trygghetsfølelse, og får beboerne mulighet til å besøke gode arenaer som: fristed og stillhet, lese/se/høre billedbøker, håndarbeid, musikk og fellesarealer?
Det er mennesker som har sterkt nedsatt allmenntilstand etter et langt liv. En alder som setter spor - beboere på sykehjem er slitne, har ulike funksjonshemninger etter hjerneslag, lårhalsbrudd, diabetes og nedsatt kognitiv funksjon (demens, parkinson og ulike grader av pareser).
Erfaringer tilsier økt stress og frustrasjon ved trange fellesrom. Det samme skjer om måltidene gis hvor det er trangt om plassen og begrenset bevegelsesfrihet.
Hvordan blir grunnbemanningen fra ulike yrkesgrupper: helsefagarbeider, sykepleiere, ergoterapeut og fysioterapeut?
Beboerne må ta heisen for å komme ut til friluft. De kan ikke ta heisen aleine. Hvem skal følge/gå/trille rullestol, støtte ved bruk av rullator, en hånd å holde i og føle trygghet?
Hvor ofte kan beboerne komme ut til byens fasiliteter, besøke den sentrumsnære parken, konditori eller kafe? Kan beboerne besøke utesteder når de ønsker, eller når personalet har mulighet?
Blir det utformet en aktivitetsplan med innhold og beskrivelse av aktiviteter?
Selv har jeg 35 års helseerfaring som hjelpepleier og sykepleier. De siste 25 år som spesialsykepleier ved Spesialisthelsetjenesten ved seksjon for alderspsykiatri, Sykehuset Telemark.
Behandlingen har vært å ta i bruk pasientens ressurser. Miljøterapi med musikk og sansehage. Lytte, bruke tid og tilpasse pasientens egenomsorgskapasitet. Balanse mellom aktivitet og hvile og individuell tilnærming ved å begrense stimuli.
Forskning viser at beboere har stort utbytte av å ha direkte tilgang til en sansehage, hvor de kan ta på, lukte, se og høre ulike planter og dyreliv. Derfor er det en fordel at de bor på bakkeplan.
Hvor kognitiv og fysisk rustet er beboerne vedrørende egenomsorg? Det å klare seg selv, utføre basale behov: personlig hygiene, kle på seg- ta til seg ernæring på eget initiativ. Mange mennesker må få hjelp og tilrettelegging ved matsituasjon og er sterkt pleietrengende.
På Gjerpen sykehjem får de fleste beboerne hjelp til å utføre egenomsorg. Aktivisering, støtte, hjelp, motivering og veiledning til å møte en ny dag. Disse menneskene skal flytte til Kverndalen sykehjem. Hvordan vil disse beboerne oppleve en ny tilværelse? De reiser fra muligheter til å oppleve planter og natur med fuglekvitter omkring Gjerpen sykehjem, til nå å skulle bo i høyden. Det er en stor, og for mange også problematisk overgang.
Det gamle sykehjemmet på Nordre Falkum ble revet. Ser at den nye barnehagen er bygget på bakkenivå. Hva kommer det av at de eldre må opp i høyden, midt i byens sentrum? De eldre hadde nyttiggjort seg bedre på bakkeplan – og det hadde vært lettere for personalet.
Om barnehagebarn hadde blitt plassert i en høyblokk hadde flere reagert – hvorfor reagerer ingen når dette nå skal bli hjemmet til våre gamle, hjelpetrengende borgere?
Mine erfaringer i samarbeidsmøter med bestiller-kontoret er ikke enkel. Ofte har ansvarlige i kommunen skjøvet helseutfordringer foran seg. Det er ikke plasser nok til dem som trenger det.
Hva kommer det av at helseansvarlige setter seg i en slik situasjon, og at det går utover våre uskyldige eldre, sårbare mennesker. Våre medborgere fortjener respekt og fullverdig omsorg.
Hva blir prioritert i samfunnet? De ansvarlige for eldreomsorgen i Skien bør skamme seg!
Roger Steen
Pensjonert spesialsykepleier
