Uansett er dette dagen for takknemlige klapp på skulderen. Velment og hyggelig det … Sagt og usagt (på alle de andre dagene) kommer påminnelsene om hvilken tsunami vi aldersforente representerer.
Ja , jeg ønsker holde meg frisk og passelig i farta. Selvhjulpen. Er ikke fullt så begeistret for alle påminnelser om hva «jeg» burde gjøre og ikke gjøre for å holde meg ung.
Tull og tøys. Jeg har vært ung. Og middelaldrende også. Nå er jeg fornøyd 76. Og lever godt med det, vet hva jeg klarer, hva jeg bryr meg om og ikke bryr meg om lenger, hva jeg trenger hjelp til, hva jeg mestrer og slettes ikke mestrer.
Samtidig som jeg ønsker sysle med det som fortsatt interesser meg. Jeg er jo ikke dement før jeg er dement, ikke syk før jeg er syk, hvilket for øvrig kan ramme oss alle før vi vet ordet av det. Så jeg gidder ikke omtale meg selv som gammel. Selv om jeg er det og. Jeg er jo fortsatt meg.
Signy Gjærum publiserte dette innlegget først på sin Facebook-side. Varden har fått lov til å gjengi det her.