Mange dialekter i Norge blir sett på som mindre fine enn andre. Grenlandsdialekta er en av dem. Området Grenland er kanskje historisk sett kjent for forurensning, lav utdanning og større økososiale utfordringer. Er det derfor også dialekten vår blir sett på som mindre fin? Er det fordommer eller høres min dialekt mindre vakker ut enn andres?
Vi mennesker har nok lett for å dømme hverandre etter hvor vi er fra og hvordan vi snakker. Men jeg har jo aldri tenkt at farmor snakker styggere en mamma fordi hun sier «vårs» istedenfor «oss». Og hvem er det som egentlig dømmer andres dialekter? Er det vi unge eller er det de voksene?
Grenlandsdialekten har flere navn, for eksempel «skiensk» eller «vikværsk». Den stammer fra sørlandsdialekten. Ganske rart å tenke på er hvordan skarre-r har blitt til rulle-r, liksom? Jo, folk flytter mye, og mange bosetter seg i byer og tettbygde steder. Dette fører til at mennesker med ulike dialekter blir boende i samme området og påvirker hverandre sosialt og språklig.
Språk er også naturlig i utvikling og forandrer seg fra generasjon til generasjon. Det gjør vår grenlandsdialekt også. Jeg snakker ikke helt likt farmor, og farmor ikke helt likt oldemor.
Men noen ting er fortsatt særegent, og skapes det upopularitet knyttet til en dialekt kan den raskt bli borte.
I dag har faktisk grenlandsdialekt begynt å spre seg til Bø og Sauherad, spesielt blant unge mennesker, mens deres dialekt blir mer og mer borte. Mange tenker nok at dette er fordi ungdommer i dag blir påvirket av TV og radio, men svært få ungdommer hører på radio og Grenlandsdialekten blir jo ikke snakket eller skrevet så mye på TV eller i sosiale medier.
Trolig handler det mest om vennegjengen og hvordan de snakker. Og er det opplagt og vedtatt blant ungdom at vi synes det er flaut eller ikke «riktig» å snakke sånn så endres den raskere. Det viser seg også at vi jenter bytter fortere dialekt, mens guttene ofte er flinkere til å beholde den. Jenter er kanskje flinkere til å bygge relasjoner, snakker mer sammen og påvirkes derfor også mer dialektmessig.
Det er også gøy å tenke litt over hva som er særegent med vår grenlandsdialekt. I grenlandsdialekta legges det mer trykk på første stavinga, i ord som for eksempel: «kontingent» og «soldat».
Det er også ofte en æ-lyd framfor konsonant, særlig foran bokstaven r – som «kastær» og «syklær» og i substantivformer som flere «ballær» – alle «ballane», mange «båtær» – alle «båtane».
Det er virkelig gøy at det er så mange spesielle ting med dialekten vår som vi kanskje ikke tenker på i den hverdagslige småpraten.
Vi ungdommer får stor påvirkning fra vårt sosiale nettverk og kanskje større innflytelse fra de sosiale medier de siste årene. Det betyr vi må være ekstra bevisste på å beholde dialekten om grenlandsmålet skal bestå.
Vi må verne om dialekten og ikke være flaue over hvordan vi snakker. For hvis vi unge ikke tar vare på dialekten er det til slutt ingen som sier «vårs» lenger. Da ender vi opp med at alle prater kjedelig bokmål eller Oslo-dialekt. Vi må være stolte over en del av vår identitet, området vårt og dialekta vår!
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no