Så er tiden her, der vi samles i sosiale samvær med jobben, naboer, familie og venner.

Det er en forventning om at en lege aldri tar helt av seg sin legehatt og bidrar dersom noen trenger hjelp.

Selv husker jeg godt min første flytur som tobarnsmamma, med en liten baby og en treåring på fanget da flyvertinnen spurte om det var en lege om bord over høyttaleren. De neste tre timene ble både min mann, som også er lege, og jeg stående med flere som trengte umiddelbar medisinsk hjelp på flyet, mens våre barn ble sendt fra fang til fang nedover radene og underholdt så godt fremmede klarte.

Det er noe fint med å hjelpe hverandre på den måten, selv om det ble en slitsom tur for alle.

Man skulle kanskje tro det var forskjell på flytur og en sosial setting på bakken, men det oppleves ofte ganske likt i et middagsselskap eller andre festligheter. Man blir kanskje ikke kalt opp gjennom høytaleren, men heller spottet og sporet ned utover kvelden.

For jo høyere promillen er, desto lettere er det å ta opp plager man kanskje finner sjenerende ellers. Og når er vel et mer passende tidspunkt for å søke helsehjelp enn når man er låst inne sammen på en fest rundt midnatt?

Jeg har gitt råd om hvordan kvitte seg med barnemark over deilig lammekjøttmiddag, og vurdert bilder av den inngrodde tåneglen til tante Olga mens desserten serveres. Og i stedet for å danse har jeg sittet i timevis og hørt om leamus under øyet eller håravfall.

Mange tror at deres plager er helt unike og har stort behov for å fortelle om disse. Men som oftest er det ikke helt slik for den legen som lytter, heldigvis -for det betyr at det som regel ikke er noe farlig og kan behandles.

Jeg husker godt en fest jeg var på for noen år siden. En bekjent kom bort til meg og lurte på om jeg kunne vurdere et utslett vedkommende hadde fått på øvre del av låret. Og selv om man kanskje spør andre yrkesgrupper om deres råd i visse temaer også, så tviler jeg på at det føles like normalt å ta med en elektriker eller lærer på wc og dra ned buksa.

Jeg vurderte utslettet og var sikker i min diagnose. Det var kjønnssykdommen herpes.

Det er viktig for meg å presisere at jeg setter tilliten jeg får høyt. Å hjelpe hverandre med det man kan er mye av limet som holder menneskeheten sammen og skaper fellesskapsfølelse, det må vi ikke glemme.

Men til neste gang du planlegger å spørre legen om en plage på fest, vurder først om du er klar for svaret du kan få. Jeg rimelig sikker på at herpesen la en demper på kvelden, og har ikke sett vedkommende siden.