Den siste tids synliggjøring av forholdene innen den kommunale eldreomsorgen, tyder på at en kontrollinstans for eldreomsorgen i kommunene ville fått mye å rapportere. På tross av gjeldende lover og forskrifter og mange dyktige ansatte innenfor dette helseområdet, ser det ut til at forholdene bare blir verre. Forskrift om en verdig eldreomsorg, den såkalte «verdighetsgarantien» fra Helse- og omsorgsdepartementet, trådte i kraft allerede 1. januar 2011. Den gir en god beskrivelse av hva verdigrunnlaget til de kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal være og hvordan tjenestene skal innrettes. Hvorfor blir ikke denne forskriften fulgt?

Svarene på det er nok forskjellige for kommunene, men det grunnleggende er nåtidens mangel på empati med de som har det vanskelig. Dermed blir det mulig at slike tragedier vi hører om kan skje, selv om ansatte og ledelse vet hva som foregår. Vi har over tid fått en stor evne til å overse og glemme den smerten som rammer de som trenger hjelp.

Med andre ord, vi har blitt mer egoistiske. I vår egen kommune Skien, ser vi at noen bruker sin stemme om situasjonen gjennom avisene. Noen få virkelig modige sykepleiere har stått fram, og det er flott. Ester Buer er utrettelig, og andre bidrar av og til. De fortjener stor ros, da det som regel er en for tung belastning for brukerne og de pårørende å stå fram. Det blir bare unntaksvis at noen orker det.

Politikerne bør vel ha som sin viktigste oppgave å prioritere nok ressurser dit behovet er størst. Det finnes flere eksempler, også i Skien, på at det bevilges midler til unødvendig luksus innenfor flere områder. Dette, selv om kommunen er en såkalt «lavinntektskommune» og selvfølgelig burde bruke midlene der det er de største menneskelige behov.

Jeg tror politikerne som styrer i Skien burde fått inngående informasjon om, og kanskje deltatt i noen av de diskusjonene/forhandlingene som de ansatte på tjenestekontoret har med brukere og pårørende. Med den mangelen på sykehjemsplasser og tilpassa bosteder som er i kommunen nå, blir mange utsatt for smertelig press og uverdige løsninger. Dette hadde vært helt unødvendig hvis politikerne hadde tatt hensyn til hva fagfolkene i Helse og Velferd la fram i sitt budsjettforslag for 2017. Her foreslo de å bygge nytt sykehjem med 60 plasser som skulle være innflyttingsklart i 2020, men flertallet med AP i spissen, valgte en løsning som i utgangspunktet ga innflytting i 2022. Politikerne ville ikke prioritere det som var de eldres behov etter en faglig vurdering.

Nok hender i eldreomsorgen har blitt en stor utfordring. Gjennom flere år har kommunene studert «Kostratallene» (statistikk fra SSB) og sammenlignet sine utgifter til eldreomsorg med andre kommuner.

Det ser ut til å ha blitt en konkurranse om å utføre eldreomsorgen billigst mulig. At mange sykepleiere og andre kvier seg for å arbeide i eldreomsorgen er forståelig, når arbeidsoppgavene langt overgår det en over tid kan tåle. I tillegg tærer det på samvittigheten når en ikke får anledning til å utføre den omsorgen en ønsker og har blitt opplært til å gi gjennom studiene.

Jeg tror en kontrollinstans for eldreomsorg ville vært svært nyttig. En kontroll av situasjonen fra noen med mandat, utenfra institusjonen/aktiviteten, ville ført til at ledelse og politikere i kommunene måtte prioritere annerledes.

SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no

Tips til hvordan skrive et godt leserinnlegg finner du her.