Det er ikke spesielt vanskelig å begripe. Jeg kan forstå at Skien-ordfører Hedda Foss Five (Ap) mener det er trist. Fylkesordfører Terje Riis-Johansen (Sp) sier at han «er lei meg og bekymret for hva dette vil kunne bety for Grenland».

Det siste er han ikke alene om.

Det er mange i politikken i Skien og Porsgrunn som, med rette, er opptatt av å trekke fram alt man er enig om. Men det er enda flere, tror jeg, som er oppgitt over den endeløse kjeklingen og uenighetene.

Riksvei 36-krangelen er bare én av mange saker som påvirker folk og næringsliv i regionen vår. Det var også høy sjø om E18. Pandemi-tiltakene var enda verre. For ikke å si absurd.

I mange år har jeg hatt den tvilsomme gleden å observere kranglingen fra sidelinjen. Uten at jeg er så veldig lei meg eller trist.

Jeg er vel mest lei.

Det er nødvendig og bra med debatt og uenighet. Det er lov å ha forskjellige standpunkter. Men på et tidspunkt passerer man grensen for hva som er fornuftig. Og det blir direkte skadelig og hemmende.

Jeg mistenker at vi, i beste fall, er tett på denne grensa nå.

Jeg er usikker på hva som skal til for å bedre forholdet. Jeg har ingen trylleformel eller enkel kvikkfiks. Men jeg har et forslag.

Som kanskje er litt kontroversielt i Skien.

Og det er at Skien må lære mer av Porsgrunn.

Etter at man har sett seg selv i speilet og gjort en grundig refleksjon over hvor man står. For det er noe Porsgrunn har lykkes bedre med enn Skien. Mye bedre.

Og det er byutvikling.

Jeg kan ikke belegge det med tall, fakta og empiri. Men jeg kan i alle fall påstå at Porsgrunn sentrum har utviklet seg mer og bedre enn hva som er tilfellet i Skien.

Jeg er ikke bare fra Skien. Jeg har et nært forhold til byen jeg er så glad i. Jeg bor i den. Bruker den. Snakker fint om den. Kritiserer den. Trives i den.

Men jeg trives også vel så godt i Porsgrunn. Jeg handler, spiser og bruker Porsgrunn vel så gjerne som Skien. Ikke bare fordi den geografiske nærheten er helt umiddelbar, men også fordi byen er bra.

Og den er blitt veldig mye bedre på nokså kort tid. Ikke uten diskusjon og debatt, skal sies.

Porsgrunn har, på en veldig god måte, klart å knytte byen tettere til elva. Og nei, jeg bryr meg ikke om hva man kaller den. Det er viktigere at man utnytter kvalitetene den gir. Og det har Porsgrunn klart.

I motsetning til Skien, tør jeg påstå.

Det er absolutt ting på gang i Skien også. Det bygges på Klosterøya, for eksempel. Det skjer ting som er bra. Og det kommer til å skje mer, men jeg bekymres litt av tonen i den lokale debatten. Som jeg opplever som nokså defensiv og tilbakeskuende.

Jeg skulle ønske meg at vi var mer opptatt av hva Skien kan bli.

Det er mulig å argumentere for at – for eksempel – Skien Brygge-prosjektet er stygt, dyrt, massivt, privatisering av vannkanten og det som verre er. Eller at det å bygge en gangbru fra Klosterøya til Follestad er å søle bort skattebetalernes penger.

Men det er også mulig å mene at byen blir bedre av det. At det skapes noe. At det er en utvikling. Alternativet til utvikling blir fort avvikling.

Jeg skulle ønske meg at vi var flinkere til å se mulighetene.

Det mener jeg Porsgrunn har vært flinkere til. Også når det gjelder å koble kulturen, kommunen og næringslivet. Det er uteforestillinger som ikke bare preger byen, men som vitaliserer den. For eksempel.

I Skien har vi et fantastisk flott kulturhus. Som ligger der det ligger. Når det skal bygges nytt bibliotek med ditto besøkssenter, kunne man valgt å flytte dette lenger ned mot sentrumskjernen. Nærmere vannet. Men det er ikke det som skjer. Det skal bygges på Lundetoppen.

Jeg tror ikke det er lurt, for å si det enkelt.

Hvor har Porsgrunn lagt sitt kulturhus? Hvor valgte Larvik og Kristiansand å bygge Bølgen og Kilden? Ved vannet. I de to sistnevnte tilfellene er det, langt på vei, med på å skape nye bydeler. Fiskebrygga i Kristiansand er blitt helt fantastisk, med et yrende liv.

Det er veldig sjelden lurt å bruke masse tid og energi på det som har skjedd. På fortiden. Det er åpenbart mer hensiktsmessig å se framover. Sette en strek over uenigheter man har hatt. Og heller lære av det som har skjedd.

Ingenting hadde gledet meg mer om vi, i fellesskap og sammen, kunne fått enda bedre fart på Grenland. På utviklingen. På samarbeidet. Ingen blir bedre av å sette andre i et dårlig lys. Jeg er godt forsynt av det.

Og bare så det er sagt: I Grenland går dette begge veier. Ingen er bedre eller dårligere enn den andre.

Men jeg mener at Skien, som den største byen, har det største ansvaret for at vi kommer videre. Og bør strekke ut flere hender til naboen i sør.

For det skjer ting der som er bra. Det må vi utnytte.

God helg, Grenland – og Telemark!