Hun og medaktivistene i Extinction Rebellion hadde lenket seg fast i en tankbil på Sjursøya i Oslo. Fordi den Gvarv-bosatte presten nekter å betale, må hun møte i retten den 24. januar.
– En rettssak gir meg i alle fall mulighet for å argumentere for årsakene til aksjonen offentlig, sier Hageman til Varden.
Nettopp. Det er antakelig ingen vill antakelse at aktivistenes fremste agenda er å få oppmerksomhet. Og det er ingen som har sagt at det å skape oppmerksomhet om en sak er feil, dumt eller ulovlig.
Å lenke seg fast i en tankbil er ikke det drøyeste man kan gjøre. Det er, når alt kommer til alt, relativt uskyldig.
Begrunnelsen for å slippe straff kan ikke kalles annet enn syltynn. Dette er ikke «nødrett».
Det klassiske eksempelet for å forklare når man kan påberope seg nødrett, er dersom man går i fjellet, blir overrasket av ellevilt vær og er i reell fare for å fryse i hjel. Da kan det være at man ikke har andre alternativer enn å bryte seg inn i en hytte.
Man kan altså begå «en handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen».
Man trenger ikke være jurist for å skjønne at ingen domstol i kongeriket kommer til å nikke anerkjennende til at klimakrisen «ikke kan avverges på annen rimelig måte» enn at folk lenker seg fast i en tankbil.
Hageman og Extinction Rebellion forstyrret påskegudstjenesten i Skien kirke ved å bære inn døde dyr. XR-kollega Joakim Haugen stanset trafikken på Bruene i Skien. Lista over aksjoner begynner å bli lang.
Ikke veldig mange av disse aksjonene er langt over streken, men hvis man heiser blikket litt, kan det virke som om virkemidlene som tas i bruk, synes å bli villere og villere. De blir dummere og dummere. Kanskje også farligere og farligere.
I november kastet aktivister fra Stopp Oljeletinga oransje maling på skulpturer i Vigelandsparken. I november saboterte de et verdenscuprenn i langrenn på Lillehammer. Begge aksjonene hadde samme begrunnelse, altså at man skal slutte å lete etter olje på norsk sokkel.
Denne debatten tok fyr for alvor da en av aktivistene i Stopp Oljeletinga, Joachim Skahjem, i beste sendetid på Debatten på NRK, argumenterte for at bruk av vold kunne være et nødvendig virkemiddel i klimakampen.
Dette endte – nær sagt selvsagt – med at Skahjem måtte forlate organisasjonen, og det er ikke grunn til å anta at hans standpunkter deles av veldig mange. Men: Han er neppe alene om å mene at virkemiddelbruken må oppskaleres.
I oktober kastet klimaaktivister tomatsuppe på et van Gogh-maleri på Nasjonalgalleriet i London. Likte etter ble et Monet-verk i Potsdam smurt inn med potetmos. I november forsøkte tre utenlandske aktivister å lime seg fast til Munchs «Skrik» i Oslo.
Sivil ulydighet – og særlig i miljø- og klimabevegelsen – er ingen ny oppfinnelse. Men det er en stor forskjell på at Frederic Hauge og Bellona tar seg inn på Herøya og graver fram kvikksølv og det å drive regelrett hærverk, sabotasje og – unnskyld uttrykket – faenskap for å få oppmerksomhet.
Man skal ha passe tungt for det dersom man, i fullt alvor, tror at myndighetene kommer til å inndra letelisenser fordi noen ramponerer Monolitten med maling eller forsøker å spenne bein på langrennsløpere.
Det er et enda større problem dersom man har et avslappet forhold til voldsbruk. For hvordan blir dette dersom noen føler seg berettiget til å selv definere hva som er greit å gjøre og ikke – fordi de mener at de har definisjonsmakten?
Klimakrisen er reell. Det er helt udiskutabelt. Kommer tiltakene raskt nok? Er de omfattende nok? Forpliktende nok?
Nei, men det betyr ikke at det er en god idé å drive hærverk.
Det er snarere en veldig dårlig idé og direkte kontraproduktivt. Det er mot sin hensikt. Organisasjonene og folkene som limer seg fast i ting eller kaster maling på malerier og kunstverk gjør ikke det for å bli populære, men de oppnår antakelig bare å bli enda mer upopulære ved å holde på som de gjør.
Det er ikke bra for saken. Eller noe.
God helg, Telemark!