Et av de største problemene er utrangerte rotorblad som ikke kan resirkuleres og dermed utgjør et betydelig avfallsproblem.

VG, januar 2023:

«Texas: Her ligger vindmøllenes kirkegård

SWEETWATER (VG) På et jorde ute på landsbygda i Texas vokser ugresset blant flere tusen enorme rotorblader. Resirkuleringseventyret led en sakte død.»

Rotorbladene i moderne vindturbiner er laget av glassfiberforsterket plast. Disse materialene er lette, sterke og holdbare, og ideelle for å absorbere belastningen som påføres av vinden.

Men når disse rotorbladene når slutten av sin levetid, er det i dag ikke en bærekraftig måte å avhende dem på. Som et resultat må utrangerte rotorblad ofte deponeres i landfyllinger eller brennes, og det resulterer i utslipp av skadelige kjemikalier og gasser i atmosfæren.

Rotorbladene har ikke lang levetid før de må skiftes ut på grunn av erosjon. De svært giftige erosjonsproduktene fra bladene slynges ut i natur og sjø.

Organisasjonen Motvind Norge skriver følgende på sine nettsider:

« Vind-industrien har altså visst at dei har hatt alvorlege erosjonsproblem, i alle fall siste 8-10 åra. I same tida som det er bygd ut mange vindkraftanlegg her i Noreg! Det danske prosjektet om å utvikle betre materialar nemner t.d. som eitt av sine utgangspunkt at Ørsted i 2016 annonserte at alle deira 273 turbinblad i havvindparken Horns Rev 2 hadde fått alvorlege erosjonsskader etter berre 6 års drift.»

Dette er et stort problem, da det estimeres at antall utrangerte rotorblad vil øke betydelig i årene som kommer. Ifølge en rapport fra IEA vil det være behov for å erstatte rundt 5,6 millioner tonn med rotorblad innen 2050.

Dette skyldes at rotorbladene har en levetid på rundt6-8 år, og at det forventes en stor økning i vindkraftproduksjonen i de kommende årene. I dag har vi ingen miljøplan på hvordan lagre og destruere rotorbladene. Det vil bli en betydelig mengde farlig avfall som blir vanskeligere å håndtere enn atomavfall fra små modulære reaktorer bygd på saltsmelte.

Kjernekraft en mer miljøvennlig energikilde enn vindkraft?

Frp sier ja til kjernekraft. Kjernekraft blir viktig for å håndtere den varslede kraftkrisen. For at vi skal kunne få nok energi i fremtiden må vi bygge modulære kjernekraftverk. Da ødelegger vi ikke store naturområder.

Dagens modulere kjernekraftverk trenger ikke mer plass enn en fotballbane.

Våre etterkommere vil takke oss for at vi bevarte naturen for dem med å tilrettelegge for kjernekraft. De største fordelene med kjernekraft er dens pålitelighet.

Kjernekraftverk kan produsere store mengder energi kontinuerlig og pålitelig, uavhengig av vær og miljøforhold. I motsetning til fornybare energikilder som sol- og vindenergi, som kan være avhengige av værforholdene, kan kjernekraftverk produsere energi uansett værforhold.

Moderne kjernekraftanlegg kan benytte avfall fra gamle kjernekraftanlegg og kan derfor redusere mengden lagret atomavfall med 98 prosent. Dette er en del av løsningen for gammelt atomavfall, der avfallet blir en ressurs.

SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no

Tips til hvordan skrive et godt leserinnlegg finner du her.