Parallellen er klar til Energikommisjonen, som 11. februar la fram sin rapport om hvordan vi skal sikre både «melk og honning» i Norge de neste tiårene: «Mer av alt – raskere»! Konsekvensene om vi ikke lykkes vil vi alle merke. Et kraftunderskudd vil gi høyere kraftpriser og økt usikkerhet for både husholdninger og industri, og man kan risikere at kommuner mister både inntekter og arbeidsplasser dersom industrien skulle forsvinne. Ved å etablere hybridkraftprosjekter, som er sol- og vindkraft sammen, så er dette en av de mest realistiske løsningene for å raskt få mer fornybar kraft inn i det norske kraftsystemet.

Industrien i Grenland skaper viktige eksportinntekter som sikrer skolegang og helsetjenester. Like viktig har de skjønt at det ikke holder å produsere dette billigst i verden; produksjonen må også være grønn. Og selv det er ikke nok, for allerede i dag er Eramet, Yara, Norcem og Ineos aller best på klima i sin bransje. Og selv ikke dette er godt nok. De skal skape klodens første klimapositive industriregion, fordi kloden og våre barnebarn ikke tåler lavere målsettinger. Samtlige veier til det målet trenger mer fornybar kraft.

Vi ingeniører elsker navnet «100-meterskogen». Det roper på fakta og statistikk. La oss gi deg noen fakta hvis du hører med i den store gruppen som innser at vi må gjøre noe, men som fortsatt ikke er sikker på hva som er bærekraftig. Vi gjør dette med å svare på noen påstander:

«Sol og vind ødelegger store arealer av urørt natur».

Tidligere generasjoner har funnet gode løsninger på å bruke natur til vannkraft og skogsdrift. På Østlandet kan hybridkraft bygges i allerede berørte områder som skogsmark og kombineres med skogsdrift. Eksisterende tømmerveier kan gjenbrukes når man etablerer og driver hybridkraftverk.

Per i dag har Grenland 30 vannkraftverk som til sammen produserer 0,6 TWh. Vannkraften har gitt Norge et kraftnett som kan utnyttes til mer distribuert energiproduksjon, som hybridkraft, uten å bygge mer nett.

Å kombinere moderne turbiner med solenergi, gir betydelig mer produksjon per arealenhet enn tidligere vind- eller vannkraftverk. Vindturbiner med store rotorer utnytter høyden i vindfeltet bedre, og solceller produserer mye kraft i sommerhalvåret når det er mindre vind.

«Det er ikke tilstrekkelig sol- eller vindressurser til å forsvare storstilt utbygging i vår region»

Dette har utbyggerne lagt store ressurser i å kartlegge. Fred. Olsen Renewables alene har brukt to årsverk på dette. I Vestfold og Telemark er det gjennom kartstudier og analyser funnet flere steder hvor kombinert sol- og vindkraft vil gi betydelig lønnsom kraftproduksjon som kan knyttes til eksisterende overføringsnett. Dette er kraft som industrien i regionen trenger for å bli klimapositive, samt viktig når man skal ønske velkommen til de nye planlagte industrietableringene. For industrien vil slike utbygginger gi forutsigbarhet i pris, til en kostnad som utbygger tar risikoen for.

Prospektene Fred. Olsen Renewables jobber med i Grenlands-området kan alene gi rundt 3 TWh med kraft, Bare Yara trenger 5 TWh for å elektrifisere sin produksjon av ammoniakk. Totalt vil industrien i Grenland trenge rundt 8 TWh for å omstille og utvikle seg fram mot 2030. Arealet som påvirkes om 3 TWh med hybridkraft realiseres er ca. 60 km², tilsvarende 3–5 prosent av arealet som i dag brukes til skogsdrift i Grenland.

«Både sol- og vindkraftverk lager store skader på miljø og natur»

Et av argumentene mot vindkraft er mikroplast i naturen. Etter 10 års drift av vindkraftverket på Lista i Farsund kommune, har NVE anvist en metode for å finne omfang på problemet: 200 gram per år per turbin, eller 10 prosent av utslipp fra én bil. Med kunnskap og teknologiutvikling forventes likevel dette tallet å bli vesentlig redusert. I et hybridkraftprosjekt vil 10–20 prosent av det totale planområdet bli direkte påvirket av veier, standplasser og solceller. Dette gir fleksibilitet til å unngå viktige naturtyper som edelløvskog, gammelskog, intakte myrer, mm som finnes innenfor planområdet. Dyreliv og biologisk mangfold innenfor et vind- eller hybridkraftverk vil dermed bli relativ likt det som er rett utenfor.

«Vindkraft gir ikke fordeler til lokalsamfunnet»

Satsing på hybridkraftverk må gi fordeler til både vertskommunen, grunneier, netteier og næringsliv skal de klassifiseres som bærekraftige. Her mener vi at kortreist kraft fra hybridkraftverk kan være med å jevne ut regionale forskjeller. Kommuner uten store inntekter fra vannkraft kan nå få tilsvarende skatteinntekter til å bygge velferd gjennom eiendomsskatt fra sol- og vindkraft, og gjennom produksjonsavgift og naturressursskatt fra vindkraft. Dette gir igjen mulighet til å sikre eksisterende industri, eller gi mulighet til å utvikle ny industriaktivitet som igjen genererer inntekter og arbeidsplasser til kommunene.

Før i tiden var tømmer en viktig innsatsfaktor for industrien i Grenland, som blant annet inkluderte papirfabrikken Union. For å produsere 300.000 tonn med papir i året, trengte Union råstoff tilsvarende tilveksten fra ca. 1200 km² med skog. Nå er det mer kraft industrien i Grenland trenger, og hybrid kraftproduksjon er foreløpig den mest kostnadseffektive og minst arealintensive måten å skaffe denne kraften på.

Kortreist fornybar kraft fra sol- og vindkraft kan gi forutsigbarhet på pris, og gi kraft som betyr en forskjell i det grønne skiftet. I tillegg er det kjent teknologi, som kan etableres raskere enn alternativene.

Vi har dårlig tid. Mange peker på havvind som løsningen, men utbygging av nye «motorveier» på land for videreføring av kraften fra de planlagte havvindturbinene i Nordsjøen må på plass før denne kraften skal være fordelaktig for industri og husholdninger i Norge. Leser du historiene om Ole Brumm for din treåring i dag, vil han kanskje være konfirmant før dette kraftnettet er på plass. Utvikling av kortreist hybrid kraft derimot kan utnytte eksisterende nett, og kan være på plass så raskt at treåringen så vidt har rukket å begynne på skolen. Så dårlig tid har vi!

Ja takk, begge deler.