Mange sliter nå. Naboen i gata med kun én inntekt, eller alenemoren med to barn og 50 prosent stilling. Det kan også være pensjonisten, som sitter med en minstepensjon.
Med stadig hevet rente, økte matpriser og andre utgifter, merker mange en stor del av befolkningen dette på lommeboka. Undertegnede også, men det er stor forskjell i samfunnet.
En som får dette godt frem er Petter uteligger sitt program på TV i forbindelse med sin serie fra Torshov i Oslo. Dette er riktignok mennesker med uflaks i livet og som kanskje har tatt dårlige valg, men jeg tror mange i befolkningen kan kjenne seg igjen i hvordan økte utgifter rammer oss.
Dette vises tydelig når en minstepensjonist sitter ute i kulden for at det skal bli behagelig å komme inn i en stue som holder 14 grader vinterstid.
Da er mitt spørsmål, hvordan kan vi ha det slik i et av verdens rikeste land?
Matsentraler som deler ut gratis mat til trengende, klarer ikke skaffe nok.
Hvorfor blir det ikke bevilget mer penger til å bekjempe dette? Norge har ingen problemer med å hoste opp 30 milliarder til oppbygging av Ukraina, som vi selvsagt skal hjelpe, men hva med våre egne først prinsippet?
Nå har det nettopp vært valg, så jeg sender ballen videre til politikere. Se dere rundt - vis oss at dere kan lytte og handle.
Og for oss andre som har det tøft, men klarer oss: Kanskje vi skulle droppet å gå ut en dag og heller gitt en slump til Kirkens Bymisjon eller andre aktører. De gjør en særdeles god og viktig innsats i bybildet.