Jeg heter Ole, og jobber i dag som miljøterapeut på en skole i Bamble. Jeg har verdens beste jobb, men tidvis særdeles utfordrende! I jobben som miljøterapeut får jeg muligheten til å bidra til at den enkelte får en så god skolehverdag som mulig, selv om forutsetningene kanskje ikke alltid spiller på lag. Misforstå meg rett, jeg er med alle barn - uavhengig av diagnose, forholder i hjemmet, bagasje eller andre ting, men personlig så er det å være en trygg voksen ovenfor det sårbare barnet det som gir meg den «driven» jeg trenger i yrket mitt - hva enn jeg gjør, jeg må aldri gi opp! Det sårbare barnet kan være så mangt, men i Norge så finnes det utallige historier på at noen barn vokser opp under særdeles vanskelige forhold, disse barna lever også i Bamble. Disse barna trenger oss! En annen interessant del av jobben er å forsøke å veilede barn inn i det sosiale fellesskapet - her har vi en nøkkelrolle. Vi har også en viktig rolle i det forebyggende arbeidet i Bamble kommune, hvor vi samarbeider godt og verdifullt sammen med blant annet skolen, foreldre og fritidsklubbene.
Nå henger ikke bare jobben min i en tynn tråd, men skolehverdagen for noen av elevene i kommunen vår ser brått litt tyngre ut. Kommunedirektøren la i dag frem et budsjett hvor det ikke lenger finnes miljøterapeuter på skolene våre. Og nei, noen millionlønn er det slettes ikke - langt i fra.
Jeg er ikke unik, og det er ikke kollegaene mine i «miljøterapeut gruppen» heller - men rollen vår er særdeles unik. Jeg opplever det slik at dersom Bamble kommune skal bli en kommune som ikke kan koste på seg en miljøterapeut på hver barneskole og to på ungdomsskolen, så mister jeg troen på en faglig, fremtidsrettet kommune. Vi har et hav dyktige mennesker, både i felt og på rådhuset som satser hardt på kompetanseutvikling og ulike satsningsområder innenfor barn- og ungdomsgruppen, så hva skjer? Lærerne jobber knallhardt med sitt, men la oss miljøterapeuter bistå i arbeidet med den enkelte. Vi er «laget rundt barnet».
Nå forsøker kommunen å endre dette, og det sårbare barnet får pent klare seg uten en miljøterapeut. En miljøterapeut som for noen kan være den eneste grunnen til at skolehverdagen oppleves som meningsfull og engasjerende.
Vi er forresten 7 stykker fordelt på 6 skoler. Fordel det på antall elever, vi er i utgangspunktet for få!
Kjære politikere og foreldre, kjære kommunestyre. Den 14. desember så skal dette budsjettet enten vedtas eller ikke. Det er opp til dere folkevalgte! Det er store indikasjoner på at jeg har en del mennesker og historier i ryggen som ser viktigheten av å ha miljøterapeut i skolen. Ikke ta fra disse barna den trygge voksne, ikke ta fra den ensomme eleven den eneste vennen, ikke ta noe som helst fra barna våre! Dagens unge vokser opp i et vanskelig nok samfunn fra før av, la miljøterapeuten leve. Vær så snill, ikke godta denne galskapen!
Hilsen Ole Wilhelm Liland Edin,
Miljøterapeut og snart pappa til barn i skolealder.
