Det har vært et voldsomt taktskifte i media og offentligheten når det gjelder å sette kvinnehelse på agendaen. Fra å kun omtale kvinnens underliv som en nærmest utømmelig kilde til nytelse er det nå stuerent å snakke om alle de plagene som også følger med det å ha en vagina.

Men har det økte fokuset ført til at kvinner nå får bedre hjelp?

Allerede tidlig i tenårene er det mange unge jenter som har så store smerter ved menstruasjon at de ikke klarer å gå på skolen. Noen har så store blødninger at de må ha med seg skiftetøy. Når vi begynner med p-piller eller andre prevensjonsmidler (som det fortsatt er kvinner som tar mest ansvar for) følger en rekke bivirkninger som for eksempel vektoppgang, nedstemthet og redusert sexlyst. Soppinfeksjoner, smerter i underlivet ved samleie, celleforandringer – plagene står i kø.

Men de kanskje største endringene og utfordringene i underlivet skjer under og etter en graviditet. Likevel er oppfølgingen mange kvinner får etter en fødsel svært mangelfull.

På eget initiativ må kvinner bestille en oppfølgingstime hos fastlegen 6-8 uker etter fødsel. Midt i ammetåka og gjerne med en baby på slep. Timen har til hensikt å undersøke om mor har det bra psykisk og fysisk. En rask gynekologisk undersøkelse og fem minutter lang konsultasjon skal gjøre susen.

Selv fikk jeg ingen oppfølging etter keisersnittet, verken hos lege eller på sykehus. På fødselskontrollen ropte legen etter meg da jeg var på vei ut døra: «Husk å gjøre knipeøvelser!». Det var ingen veiledning om opptrening av magemuskler, farene ved å løfte feil og null informasjon om hvilke plager og smerter som kan oppstå i underlivet etter at kroppen har vokst frem et menneske og båret på det i ni måneder. Det var kun denne generelle oppfordringen om å gjøre knipeøvelser og et spørsmål om bruk av prevensjon.

Jeg er ikke alene om å ha en dårlig opplevelse.

De færreste kvinner jeg har møtt er fornøyde med oppfølgingen de har fått hos fastlegen etter fødsel. De fleste av dem har fått en komplikasjon eller plage i underlivet.

Men siden ikke legen informerer om dette tror mange at det er helt normalt og går over av seg selv. Det er ikke riktig.

Og konsekvensene kan bli store. Går du for lenge med et sår i underlivet kan det føre til alvorlige infeksjoner, det samme kan vedvarende lekkasjer gjøre, løfter du feil etter et keisersnitt kan du få brokk. Listen er lang som et vondt år.

Ikke alle fastleger har god nok kompetanse på kvinnehelse og henviser videre til en gynekolog. Problemet er bare det at gynekologer er en mangelvare flere steder i landet. Også i Telemark. I vårt fylke er det kun tre gynekologer utenfor sykehuset i Telemark som tar imot pasienter. Ventetiden er på inntil seks måneder.

– Det er et kjempeunderskudd av gynekologer, sier Linn Røyneland, spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp på Telemark Spesialistsenter i en artikkel i Varden i dag.

Hun forteller at kvinner er utrolig tålmodige, og at mange som besøker henne har gått med plagene i årevis før de oppsøker hjelp.

At kvinner i alle aldre må vente inntil ET HALVT ÅR for å få hjelp med underlivsplager som i stor eller liten grad preget dem i hverdagen er en skam og ikke minst farlig. Hos noen kan plagene være tegn på alvorlig sykdom, og å starte behandling raskt kan være livsviktig.

Kvinnehelse må ikke bare snakkes om, det må forskes på og prioriteres både med ressurser og midler – og ventetidene på spesialisttjenestene må ned.

Tålmodigheten vår er brukt opp.