Jeg tror vi ikke helt har forstått omfanget av det som er i ferd med å bli en strømkrise i Grenland. I perioden før valget opplevde jeg at stadig flere lokale politikere stod fram som nærmest «omvendte». Omkvedet var ganske enkelt:

Ja, vi trenger mer kraft likevel. Og ja, det mest fornuftige er at den kommer fra fornybare ressurser. Sol og vind. Og mer vannkraft.

Etter valget har det motsatte skjedd. Den Høyre-ledete posisjonen i Skien inngått en avtale med Industri- og næringspartiet om at det ikke skal bygges ut vindkraft i Skien de neste fire årene. I Porsgrunn har Ap gjort det samme.

Hva er problemet?

Det er snarere flere: Vi har ikke nok kraft til å tilby til de som enten vil videreutvikle dagens industri eller etablere ny virksomhet. Dessuten er strømnettet vi har i dag fullt, ifølge nettselskapet Lede og det er for liten overføringskapasitet fra der kraften kommer fra til der den skal brukes.

Alt dette vil eller kan føre til at vi ikke bare går glipp av nye arbeidsplasser, men det setter også eksisterende arbeidsplasser i fare.

La det være sagt med en gang: Kan kjernekraft være en del av løsninga? Ja, kanskje. Men dette ligger temmelig langt fram i tid. Politisk og regulatorisk er kjernekraft utrolig komplekst. Energikommisjonen er blant dem som har sagt nei.

Og vi kan bare si det som det er: Vi klarer ikke engang å bli enige her i Grenland om vi skal ha en felles legevakt. Mye fordi hvor den skulle ligge var så vanskelig.

Og så skal vi smelle opp et kjernekraftverk? Lykke til med det. Opp med hånda alle som vi ha det i nabolaget. Eller tenker vi at det kan legges i andres nabolag?

For ikke å snakke om hvor deponiet for atomavfall skal ligge. Tenk bare på hvilket rabalder det ble da NOAH ville fylle gruvene i Brevik med (til sammenligning) nokså ufarlig avfallsgips.

Men: Hvorfor trenger vi mer kraft? Statnetts konseptvalgutredning om nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet gir mange svar. Statnett bokstaverer det rett ut:

«Statnett har de siste årene mottatt en stor mengde søknader om nettilknytning av forbruk. I Grenlands-området alene har vi mottatt forespørsler om tilknytning på til sammen 1 700 MW. Av dette er omtrent 280 MW reservert i dagens nett. Til sammenlikning er dagens forbruk 700 MW.»

Sagt på en annen måte: Statnett er, allerede i dag, blitt forespurt om å levere 2,5 ganger så mye strøm som det forbrukes i dag.

Man kan få inntrykk av at dette har med Googles enorme datasenter i Skien å gjøre. Svaret på det er nei, som SV-politiker Ådne Naper så tydelig oppsummerer og understreker på sin blogg:

«Det er til sammen forespurt effektuttak tilsvarende 1800 MW til industri i fylket, inkludert batteri, hydrogen og petroleum i Vestfold og Telemark. Nesten dobbelt så mye som forespørslene til datasentre.

Det kan utgjøre opp mot 15,8 TWh ny kraft til industri. For å snevre det inn: På de tre trafostasjonene «Grenland», «Porsgrunn» og «Bamble» er det omsøkt 1626 MW til industriformål. Det betyr mer enn 14 TWh ny energi i bruk i industrien i Grenland.

Til sammenlikning har Google forespurt 860 MW, men foreløpig bare fått reservert 100 MW. Det er forespurt totalt 1100 MW til datasentre i fylket, betydelig mindre enn til industri.»

Her snakker vi om elektrifisering av ammoniakkproduksjonen på Herøya, batterifabrikk, hydrogenproduksjon og andre industriformål.

Så, hva kan vi gjøre? Det framstår som nokså åpenbart at det må produseres mer kraft. Også lokalt. Vi kan få mer fra vannkraft og vi kan få mer fra sol og vind. Også lokalt. Å lukke døra for dette nå, for å satse på kjernekraft, er det samme som å lukke øynene for utfordringene vi har.

Statnett sier det slik:

«Mye nytt forbruk og ny havvind vil gi store flaskehalser mellom Sørlandet og Østlandet. Grenlandssnittet, som består av 420 kV-ledningene inn mot Grenland-området fra sør og vest, er den største begrensningen. Uten økt kapasitet her vil store mengder nytt forbruk på Østlandet gi flere timer med effektknapphet og høye priser om vinteren. Det er ikke nok tilgjengelig produksjon innenfor området og forbruket må i større grad redusere sitt uttak for å skape balanse. Dette gjør at vi ikke får utnyttet den samlede produksjonskapasiteten best mulig. I tillegg blir systemet mer krevende å drifte. Det innebærer også begrensninger for hvor mye forbruk som kan etablere seg. Ny havvind til Sørlandet vil øke flaskehalsen på Grenlandssnittet og gi større prisforskjeller.»

For det er store ambisjoner for havvind her i landet. Det er åpnet for produksjon av 4500 MW havvind i Sør-Norge, det vil si Sørlige Nordsjø II (3000 MW) og Utsira Nord (1500 MW). Statnett viser til at «regjeringen har ambisjoner om å tildele arealer med potensial for 30 000 MW havvind innen 2040» og at dette tilsvarer om lag 75 % av produksjonskapasiteten i dagens kraftsystem».

OK, så hva er problemet da? Overføringskapasitet i nettet. Det er – og vil bli – flere flaskehalser som legger begrensninger på hvor mye man kan overføre. Dette gjelder også hvis eksisterende vannkraftproduksjon blir økt.

Statnett har vurdert flere tiltak, blant annet om det skal bygges en såkalt hybridkabel for havvind direkte til Grenland. Konklusjonen er at det er «betydelig usikkerhet rundt tidsløp og politiske beslutninger for en slik løsning», så det anbefales heller å bygge en kabel på land fra Kristiansand til Grenland, en såkalte «østre korridor». Prislappen er fra 1,8 til 2,7 milliarder kroner.

Spiller det egentlig noen rolle om Høyre i Skien har inngått partnerskap med INP om å si nei til vindkraft? Ja, mener Yara.

– Det grønne skiftet krever grønn energi. Vi ber politikerne tenke seg om. Hvis vi ikke klarer å skaffe kraft, setter vi det grønne skiftet i fare og vi risikerer, i verste fall, å miste arbeidsplasser, sier Yaras fabrikksjef på Herøya, Ole-Jacob Siljan.

Og dette kan bli verre. Ådne Naper peker (på sin utmerkede blogg) på at «dersom det ikke kommer ny, lokal produksjon tett på forbruket i for eksempel Skien og Porsgrunn, kan rene klimatiltak i eksisterende industri være nok til å flytte Grenland inn i NO1, og gjøre området sammen med Oslo, Akershus og Østfold til et isolert høyprisområde for strøm».

Han skriver videre at «det er overraskende at dette ikke har fått mer oppmerksomhet i kraftdebatten i Telemark» og at «lokalpolitikere i Skien, Porsgrunn og Bamble er med å avgjøre om hele Grenland flyttes fra overskuddsområdet NO2, over til et bunnløst kraftunderskudd i NO1» «og samtidig endre prissituasjonen for hele Østlandet».

Dette ville være en katastrofe.

Det er liten motstand mot å bygge ut kapasiteten i nettet, men dette går for sakte. Her må våre lokale politikere være pådrivere. Men vi må nok bygge ut mer kraft også.

Det vil gå på bekostning av natur og er et relativt dramatisk tiltak. Det vil føre til inngrep og konsekvenser.

Problemet er bare konsekvensene av å ikke gjøre det, kan bli enorme, ved at prisene går i været, at vi går glipp av enda flere arbeidsplasser og ikke får redusert utslippene fra industrien.

God helg, Telemark!