Sommeren er her. Folk vandrer, sykler, ligger ved sjøen. Samtidig møter de – helt utilsiktet – små blodsugende edderkoppdyr: Flått lurer i gresset, sitter på busker eller i undervegetasjonen. Når noen kommer forbi, lar de seg børste av og biter seg fast.
Alt dette er ikke nytt. Enhver hundeeier og vandrer kjenner til den lille skrekken når de oppdager en liten svart prikk i knebøyen, den lille flått som sitter der. Og likevel er ikke alt som før. Vi observerer at flåttsesongen blir lenger; at risikoområdene for sykdommer som flått overfører, sprer seg; og vi kommer stadig over nye flåttarter, som vi ellers hovedsakelig kjenner fra Afrika eller Asia. Klimaendringene er også skyld i dette.
Klimaendringene er den perfekte grobunnen for mange infeksjonssykdommer. En oversiktsartikkel basert på 830 studier viser at konsekvensene av global oppvarming, som flom, hetebølger eller tørke, gir mer enn halvparten av infeksjonssykdommene oppdrift (Nature Climate Change: Mora et al., 2022).
I Norge ser vi at flåttene blir aktive tidligere på året. Når temperaturene stiger over åtte grader, våkner flåttene fra vinterdvalen. Flått liker det fuktig og varmt. De er mest aktive på våren, sommeren og høsten. Omvendt dør de når det blir for varmt og tørt. Milde vintre, som blir hyppigere på grunn av klimaendringene, er ideelle for flått.
Flåttbåren hjernehinnebetennelse (TBE) er forårsaket av TBE-viruset. Det finnes hos gnagere, spesielt mus, og i vilt- og husdyr. Hvis en flått biter et infisert dyr og deretter stikker et menneske, kan den overføre virusene.
Flere og flere mennesker blir syke av TBE, også i Norge. Det skyldes også at været endrer seg, men det er ikke den eneste grunnen. En annen er at klimaendringene også endrer leve områdene for flåttvertene, for eksempel for skogmus: De lever hovedsakelig i blandet skog. Når det blir varmere, vokser plantene spesielt godt – og gir mer mat til gnagere. De formerer seg, og med dem flåtten
e.
Men global oppvarming har ikke bare en positiv effekt for flåttsykdommer. Vi opplever oftere kraftig regn i Vest-Norge, som fører til at musenes reir oversvømmes, slik at hele kull dør. For flått betyr det: Det er ikke nok verter. Og også hetebølger og tørke i Sørøst-Norge er et problem for de små blodsugerne. Vi ser at antall flått avtar igjen; når det blir for varmt og tørt. Kort sagt, må vi faktisk forvente regionale og sesongmessige risikoendringer for flåttbitt og sykdommer i de kommende årene.
Mens antallet flått varierer, er en trend konstant: Antallet infeksjoner, selv om det er fortsatt lavt i Norge, øker kontinuerlig.
Dette skyldes også at risikoområdene har utvidet seg. Sør-Norge er snart et komplett TBE-risikoområde. Og flåttene sprer seg nå nordover og til høyere fjellområder.
Dette kan ikke bare påvirke antallet TBE-tilfeller, men også sykdommen borreliose, som overføres av flått.
Den vanligste sykdommen overført av flått i Norge er borreliose. Utløserne er borrelia-bakterier, som kan forårsake en infeksjon med influensaliknende symptomer. I sjeldne tilfeller kan borreliose spre seg i kroppen og påvirke hjertet, nervesystemet eller leddene. Oftest er den imidlertid mild.
Risikoen for å bli syk av borreliose avhenger ikke bare av om mange flått er aktive, men også av hvor mange borrelia de er infisert med og hvordan mennesker oppfører seg. Ikke hver flått er infisert med borrelia.
Og bare fordi en flått, som bærer borrelia, stikker betyr det ikke at du blir syk. Etter et flåttbitt, blir en infeksjon påvist hos omtrent tre til seks prosent av menneskene. Bare en liten del av disse utvikler borreliose-symptomer. Kanskje flåtten ikke overførte nok bakterier. Eller immunforsvaret bekjemper sykdommen. Flertallet av de infiserte personene blir ikke syke, men danner antistoffer som kan påvises gjennom livet. Avhengig av alder, kan man finne antistoffer mot borrelia i blodet til omtrent en av fem mennesker.
Derfor gjelder for alle friluftsentusiaster: forebygg. Flått stikker ikke umiddelbart, men søker en beskyttet del av kroppen. De finner seg til rette på hodet, bak ørene, i albuleddet, bak kneet, i navlen eller i skrittet. På veien dit ser man dem best krype over klærne hvis de er lyse. De som også har på seg langermede klær og stikker buksene i sokkene, unngår at de glir under klærne. Insektmiddel, som inneholder aktive ingredienser som Icaridin eller DEET, som er påført på hud eller klær, kan holde flåttene borte i en viss tid.
Hvis en flått har bitt, må den fjernes raskt. Her gjelder: bruk en pinsett eller enda bedre en flåttfjerner, som fås på apoteket. Ikke klem eller vri, slik at du ikke presser patogener inn i blodet.
Mens borreliose kan behandles med antibiotika, hjelper de ikke mot TBE. Fordi det er virus som er ansvarlige for hjernehinnebetennelsen. Men heldigvis finnes det en vaksine som effektivt beskytter mot TBE. For full beskyttelse trengs det tre vaksinasjoner. Det må friskes opp hvert tredje til femte år.
Og det er noe annet som endres av det varmere klimaet: Potensielt kommer mennesker i kontakt med helt nye flåttarter – og dermed med nye sykdommer. I sjeldne tilfeller har trekkfugler allerede introdusert den såkalte Hyalomma-flåtten. Før kunne disse flåttene ikke overleve i Norge, men nå finner de passende forhold under tørre vår- og sommertider for å utvikle seg.
Vi må forvente at klimaforholdene for denne flåttarten vil forbedre seg videre i Norge. Vanligvis lever de spesielt store Hyalomma-flåttene i tørre regioner i Afrika, Asia eller Sør-Europa. De kan overføre virusene som forårsaker Krim-Kongo-feber. De syke kan utvikle feber, hodepine, oppkast og indre blødninger. Ti til førti prosent av dem dør. Det er fremdeles ingen vaksine.
Men for Norge er det foreløpig ingen grunn til bekymring: Så langt har man ikke funnet slike virus i de Hyalomma-flåttene som har dukket opp her.