Jeg føler meg svært heldig som har fått lov til å være ordfører i Skien så lenge. Det har vært en bratt læringskurve.

Da jeg tiltrådte i 2011, etter mange år under vingene til Rolf Erling Andersen, hadde jeg mange tanker og meninger om alt jeg skulle gjøre. Og endre.

Det ble litt famling og fomling de første åra, men noe fikk jeg gjort. Ikke alene. Aldri alene. Men i tett samarbeid med samarbeidspartiene, opposisjonen, tillitsvalgte og administrasjonen.

Jeg husker babybodyer til alle nyfødte Skiensborgere. Velkomstbrev til alle nyinnflytta. Regelmessige bedriftsbesøk. Etiske retningslinjer for bystyret. Og kulturinnslag.

Miljøterapeuter på alle skolene våre.

Og Skiensmodellen. En nasjonal modell og satsing for et mer seriøst arbeidsliv. Sammen med Fellesforbundet, NHO og administrasjonen min. Denne modellen er på topp tre-lista mi av det jeg er mest stolt av å ha bidratt til.

I andre perioden min vokste selvstendigheten. Og samarbeidsevnene. Sammen med dedikerte politikere i både posisjon og opposisjon, og med støtte fra alle kommunene i Telemark, vant vi kampen om et kreftstrålesenter til Sykehuset Telemark, avd. Skien. Neste år starter endelig byggingen. Det er i slike øyeblikk en skjønner hvor mye politikk betyr. For endelig blir det kortere vei å reise for kreftsyke og sårbare mennesker i fylket vårt.

Statkraft banket på døra. Prosjekt datasenter og Google-eventyret startet. Å få være med på dette føles som et privilegium. Mange ganger tenker jeg at dette kan være et type prosjekt som endrer Skien for alltid.

I tredje perioden fødte jeg. Og hadde et lite avbrekk fra heltidspolitikk. Sunt på mange måter. Og det å vise at det er fullt mulig å kombinere mammarollen med ordførerrollen, har vært et viktig poeng for meg. Vi trenger flere kvinner i politikk og lederroller. Vi trenger småbarnsforeldre. Vi trenger mangfoldet. Fordi kommunene består av mangfold, og ulike mennesker med ulike liv.

Jeg kunne listet opp så mange saker og vedtak jeg er stolt av. Og som har skjedd på «min vakt».

Etablering av Grenland Friluftsråd. STL; samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som jeg var med på å starte. Og som bygger noen av de viktigste broene mellom tro, ikke tro, og mennesker.

Det nye sykehjemmet i Kverndalen. Duestien barnehage, som ble et symbol på fleksibelt barnehageopptak. Porsgrunn og Skien som Norges mest attraktive byer. Bypakke Grenland.

Gratis halleie for barn og unge. Støtteordninger til næringslivet under den fryktelige pandemien. Bystyrets viljeserklæring for fornybar kraft.

Og så har jeg snubla litt. Gjort noen feil. Skapt noen overskrifter og noen saker i kontrollutvalget som jeg sikkert kunne vært foruten.

Men det jeg sitter igjen med, og det jeg kommer til å savne mest, er alle menneskene jeg har møtt. For det er noe av det absolutt fineste med å være ordfører.

Man blir kjent med så utrolig mange ulike mennesker. Næringsdrivende som satser alt for å skape sin egen arbeidsplass. 100-åringer som slipper meg inn i hjemmet sitt, og deler livshistorien sin.

Barn som skriver brev om skolen sin, hverdagen sin, og ting de ønsker at ordføreren ordner opp i. Pårørende og syke som ikke får det tilbudet de trenger.

Skoleelever som vil ha selfier, mens de argumenterer heftig for hvorfor de ønsker en leksefri skole. Det er menneskene og livshistoriene som er det beste med å være ordfører.

Og alle de fine folka jeg har fått jobbe med. Og muligheten til å utvikle og påvirke byen min i en enda mer positiv retning.

Som den ansvarlige firebarnsmammaen jeg er, er jeg selvsagt bekymret for åssen det kommer til å gå med kommunen min når jeg ikke lenger er å finne på ordførerkontoret.

Men det kommer til å gå veldig bra.

Det vet jeg.

Og dessuten kommer jeg til å være her som heiagjeng og støttespiller. Og på bakerste benk i bystyresalen.

Masse lykke til til nytt bystyre og ny politisk ledelse!

Jeg vet at dere alle er like glade i byen som jeg er, og det er et veldig bra og viktig utgangspunkt.

Hedda Foss Five

Ordfører i Skien 2011–2023 (Ap)