Blant så enormt mye annet.
Våre fremste politikere har et stort ansvar. Det er enormt.
Og jeg mener det er en styrke at disse politikerne er mennesker, og ikke maskiner. Jeg mener det er bra for oss alle at de som er satt til å lede oss også har sine lyter, feil og mangler.
Men begeret begynner å bli fullt nå. Og jeg hører folk si det rett ut. Med direkte uparlamentarisk og nokså grov språkbruk. Selv de mest beherskede kan bryte ut i noe temmelig ubehøvlet.
Det handler om at det nå må være nok. Eller at man spør, himmelfallen og forfjamset, om hva som skjer.
For det er med en viss vantro folk registrerer hvordan våre viktigste tillitsvalgte forvalter tilliten de har fått. Som handler om at de, i en del tilfeller, synes å være helt ute av stand til å forstå de enkleste regler.
Noe som er en dårlig kombinasjon når man har behov for en viss legitimitet i sitt daglige virke. Som omhandler kompliserte spørsmål om krig, fred og forhold som påvirker folks hverdag.
De har også ektefeller som handler aksjer i et omfang og på en måte som enhver forstår er egnet til å skape trøbbel på så mange måter at det knapt er til å fatte.
Alt mens de ikke prater med toppolitiker-ektefellene sine. Er det normalt å bruke flere hundre tusen (og millioner) private kroner på aksjer uten å si et kløyva ord til kona si? Jeg forstår det ikke helt, og ser kun tre mulige forklaringsmodeller:
De har så god råd at de ikke trenger å snakke om det.
Ekteskapet preges av en litt underlig form for kommunikasjon (for å si det mildt).
Noen har ikke snakket helt sant.
Det skal godt gjøres å ikke tro på Erna Solberg da hun gråt og lekset opp for sin ektemann på riksdekkende tv i dag. Ja visst er det meget mistenkelig at saken kom etter valget. Altså at hennes mann, Sindre Finnes, har kjøpt og solgt aksjer for 112 millioner kroner mens Solberg var statsminister.
Han ble advart. Fikk råd om å ikke gjøre det. Og han snakket åpenbart ikke helt sant, ifølge kona.
I håndboka for politisk ledelse levnes ingen tvil om ansvaret:
«Ovenfor ektefelle eller andre man lever sammen med i et ekteskapsliknende forhold, vil personen med det politiske vervet ha en plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om vedkommendes eierinteresser som eventuelt kan lede til inhabilitet for politikeren.»
Det er alvorlig, det som har kommet fram. Og det er faktisk Solbergs ansvar. Selv om hun kanskje ikke er skyld i det selv.
Men dette er bare en del av det som er blitt kjent den siste tiden. For å nevne noe:
Daværende stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) eide hus sammen med ektemannen, men var folkeregistrert på et rom i partikollega Trond Giskes leilighet i Trondheim. Hadde det noe med saken å gjøre at huset hun eide med mannen, lå kun 29 kilometer fra Stortinget, og hun dermed ikke hadde hatt rett på pendlerbolig hvis hun bodde der? (Påstanden markert i gult medfører ikke riktighet. Se rettelse nederst i kommentaren)
Daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad var barne- og familieminister som bodde i Oslo med kone og to barn, men på papiret bodde han på gutterommet hos foreldrene på Sørlandet. Saken ble langt, langt verre da det ble avslørt at han også opplyste at han dekket utgifter på foreldrenes hus, men han gjorde ikke det. Det hele var imidlertid et finurlig triks for å ikke betale skatt på egen bolig.
Også daværende Ap-nestleder og arbeidsminister Hadia Tajik opplyste at hun leide bolig av foreldrene sine, men hun bodde ikke der, og den faktiske husleien var så som så. Og selv om hun bodde i Oslo med mann og barn, fikk hun dekket «pendlerreiser» hjem til foreldrene i Sandnes.
Det så ikke spesielt pent ut da det ble kjent at Sp-nestleder og statsråd Ola Borten Moe brøt habilitetsregelverket ved å ha kjøpt aksjer i Kongsberg Gruppen. Han deltok på regjeringsmøter der det ble diskutert en milliardkontrakt til Kongsberg-eide Nammo uka etter at han selv kjøpte aksjer for 415.000 kroner i Kongsberg Gruppen. Senere kjøpte han enda flere våpenaksjer.
Det er krig i nabolaget, og her sitter sentrale folk i regjeringen og kjøper aksjer i en våpenprodusent. Om det ikke er forbudt, er det så gjennomført idiotisk og tonedøvt som det kan få blitt.
Ektemannen til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) handlet også aksjer i våpenprodusenten. Angivelig uten at ektefellene snakket sammen om det. Huitfeldt skal ha advart om det, men ektemannen handlet likevel. To dager etter at kona hadde møter med Kongsberg Gruppen.
Tre dager etter at Anniken Huitfeldt møtte Aker Solutions, kjøpte ektemannen aksjer i selskapet.
– Jeg kan ikke svare for hans aksjeinvesteringer, og jeg kjenner ikke til hans beveggrunner, sa Huitfeldt til VG.
Huitfeldts mann skal ha kjøpt aksjer gjennom programvare som han abonnerte på. Var det helt tilfeldig at han kjøpte aksjer i selskaper kona nettopp hadde møtt?
Daværende kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) utnevnte venner til verv, til tross for at hun ble advart. Kunnskapsminister og Ap-nestleder Tonje Brenna gjorde nesten akkurat det samme. Hun ble også advart.
I 2019 ble stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) dømt til sju måneders fengsel for å ha levert falske reiseregninger på 450.000 kroner til Stortinget. I begynnelsen av 2022 ble Aps stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal dømt til sju måneders fengsel etter å ha levert 61 falske reiseregninger til Stortinget.
I april i år la Riksrevisjonen fram en rapport som viste at en tredjedel av de som har fått etterlønn fra Stortinget, fikk for mye.
Hvordan kan våre fremste politikere vedta ny lovgivning for beskatning av naturressurser hvis de ikke klarer å forstå reglene for pendlerbolig eller reiseregninger?
Hvordan kan de vite hva som er riktig for landet når de ikke vet hva ektefellene deres gjør?
Hvordan er det mulig?
Jeg har utfordringer med å forstå det. Og jeg har en snikende følelse av at vanlige folk hadde blitt straffet ganske annerledes for tilsvarende overtramp.
For å si det forsiktig.
God helg, Telemark!
Varden retter: Det er ikke korrekt at Eva Kristin Hansen ikke hadde rett på pendlerbolig. Dette framgår, blant annet, av Riksrevisjonens undersøkelse, der det vises til at deres «undersøkelse viser at alle de 271 stortingsrepresentantene som disponerte pendlerbolig fra Stortinget i perioden fra og med stortingsvalget 2009 og frem til stortingsvalget i 2021, har vært folkeregistrert mer enn 40 kilometer fra Stortinget, og dermed oppfylt vilkårene for å få tildelt pendlerbolig».
Det pekes videre på at Riksrevisjonens «undersøkelse viser at noen representanter har disponert pendlerbolig fra Stortinget og samtidig eid eller disponert annen bolig innenfor avstandsgrensen. Riksrevisjonen ser at det kan settes spørsmålstegn ved om det i slike tilfeller har vært et reelt behov for pendlerbolig, men det ligger ikke i mandatet for undersøkelsen å vurdere rimeligheten av ordningen. Vi viser her til at retningslinjene fra desember 2021 er skjerpet inn, og at man ikke lenger kan disponere pendlerbolig dersom man disponerer annen bolig innenfor avstandsgrensen.»
Varden beklager feilen. Rettelsen ble lagt inn 17. september kl. 12.41.
