Sommerferien er like rundt hjørnet, og mange barn og unge er fulle av forventninger og gleder seg ukevis med fri fra skole eller barnehage. Alle ønsker seg solfylte dager hjemme, på hytta, hos besteforeldre eller på ferieturer i inn- og utland. De fleste gleder seg til ferie sammen med familie og venner. Men ikke alle.

Etter mer enn 20 år som familieterapeut og mekler ved familievernkontoret i Skien har jeg i årevis erfart at sommeren for mange familier er en vanskelig tid med høyt konfliktnivå. Foreldre som har skilt lag ønsker å gi barna en fin ferietid, men er usikre på hva som er best for barna. For noen fører denne usikkerheten til fastlåste konflikter.

Hvor mange uker hos hver av foreldrene?

Hvor mange sammenhengende ferieuker hos hver?

Hvem skal ha ferie når?

Hvor lenge tåler de minste barna å være borte fra én forelder?

Hva med nye partnere og deres barn? Skal alle feriere sammen?

Begge foreldrene har et ønske om å være sammen med barna når de har ferie. Og det kan være sårt å være uten barna i deler av ferien, særlig i den første tiden etter bruddet. Etter hvert erfarer de voksne at det kan være godt å ha litt ferie uten barn.

Dette var tema som kom opp i samtaler på familievernkontoret i forbindelse med mekling og inngåelse av samværsavtale om barna. Men det var også tema i samtaler når foreldre tok kontakt med kontoret for å få hjelp til å justere de avtalene som ikke fungerte og få hjelp til å løse fastlåste konflikter.

På papiret så avtalen bra ut. Men så viste det seg at barna ikke ville på ferie til pappa. Eller de ville ikke til Syden hvis mammas nye kjæreste skulle være med. Noen barn syntes det var ekkelt å være i en trang campingvogn ved sjøen med mamma eller pappas nye kjæreste.

Noen foreldre hadde planlagt hver sin Sydenferie med barna uten at de hadde snakket sammen. Det ble stressende for barna og helt unødvendig. For noen av foreldrene føltes det urettferdig at den med best råd punget ut for dyre ferier, mens den med lite penger ikke hadde råd til mer enn dagsturer. Forskjellen i familieøkonomien ble overtydelig og kunne føre til påstander om at den ene forelderen prøvde å kjøpe barna.

Hvordan løser du slike konflikter? Her er mine tips til skilte foreldrepar som ønsker å gi barna en fin sommerferie:

• Tenk barna først! De små barna har behov for tid og ferie med begge foreldrene, men ikke flere uker i strekk. Tilpass lengden av ferien etter barnas alder.

• Snakk med hverandre i god tid før ferien. Informer hverandre om ferieplaner. Barn har ikke behov for to Sydenturer i løpet av en sommerferie.

• Ferie er også «bare» å være hjemme sammen med venner i nabolaget. Det er ikke nødvendig å ruinere seg på for dyre ferieturer for å kompensere for skilsmissen. Barn har godt av å ha fri, kjede seg litt og finne på hyggelige aktiviteter i nærmiljøet. Ferie er også å slå opp et telt i hagen og invitere venner på overnattingsbesøk.

• Det er mye å finne på i nærområdet. Dagsturer kan være like spennende som lengre utflukter.

• Snakk med barna før dere lager planer. Spør hva de har lyst til.

• Vær åpen om dårlig råd. Det er bedre å tilpasse ferien etter lommeboka enn å ta opp dyre forbrukslån som svir kraftig utpå høsten.

• Vent med å ta med nye kjærester på ferie til barna har blitt godt kjent med personen. Barn har behov for å være sammen med foreldre og søsken og annen familie i ferien. En nyforelsket mamma eller pappa som mest har øyne for kjæresten kan være strevsomt for barn.

• Hvis du har etablert en ny familie med dine, mine og våre barn kan det vært fint for barn å ha noe tid alene med den biologiske forelderen og resten av tiden med hele gjengen.

• Hvis konfliktnivået mellom de skilte foreldrene er lavt, kan det være en ide at alle gjør noe sammen i løpet av ferie. For eksempel gå ut og spise eller dra på en dagstur sammen.

God sommerferie!

Gjertrud Jonassen. pensjonert familierådgiver

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE: Det er ikke nødvendig å ruinere seg på for dyre ferieturer for å kompensere for skilsmissen. Barn har godt av å ha fri, kjede seg litt og finne på hyggelige aktiviteter i nærmiljøet, skriver Gjertrud Jonassen i dette innlegget. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB