24.januar møtte jeg i Oslo tingrett siden jeg nektet å betale et forelegg fra politiet. Jeg hadde lenka meg fast til en tankbil med flybensin på Sjursøya i april i fjor sammen med venner fra Extinction Rebellion. Aksjonen var direkte retta mot fossilt brensel og en protest mot fortsatt norsk oljeleiting. Dette har tydeligvis falt redaktøren i Varden tungt for brystet.
I alle fall spanderer han en hel lederartikkel på dette og andre aksjoner norske klimaaktivister har utført den siste tida. Om Tom Erik Thorsen mener det vi driver med er bagatellmessig eller bekymringsverdig, er ikke godt å bli klok på.
I retten prosederte forsvareren på nødrett vel vitende om at vi alle kom til å bli kjent skyldig. Det foreligger en høyesterettsdom, og mange andre aktivister er allerede dømt. Det var derfor ingen i sal 369 i Oslo Tingrett som trodde på frifinnelse. Men forsvareren hadde et viktig poeng: For med tanke på at alle, har skjønt at klimakrisa er reell og truer både menneskeliv og annet liv; hvor alvorlig mener norsk rettsvesen at må klimakrisa bli før nødrett faktisk bør tas til følge?
I min forsvarstale påpekte jeg at vi som borgere har forpliktelser som går ut over norsk lov. For det er ikke sånn at det som er etisk riktig å gjøre alltid stemmer overens med det som er lovlig. Jeg sa blant annet: «Som en del av kirka er det ikke fremmed for meg å benytte sivil ulydighet. Kirken har en lang tradisjon for å stille seg over eller utenfor menneskelig lover når livet blir trua.»
Det skjer faktisk daglig i Norge også i vår tid når kirka åpner dørene og lar mennesker på flukt få leve i kirkeasyl. Det er et eksempel på sivil ulydighet som det er stor aksept for til tross for at det bryter med demokratisk vedtatte lover og regler.
Den økologiske krisa vi befinner oss i truer også livet. Menneskers liv, og da særlig i fattige, gjeldstyngede og folkerike land med langt mindre mulighet til å beskytte seg mot klimakrisa enn hva vi nordmenn har. Men også andre arters eksistensgrunnlag står i fare for å forsvinne. Og verken norske politikere, eller rettsvesenet for den saks skyld, evner å gjøre det som skal til for å verne framtidig liv.
Det som isteden viser seg, gang etter gang, det er at norsk lov beskytter økonomiske interesser på bekostning av livsgrunnlaget vårt. Det så vi når norske miljøvernorganisasjoner tapte klimasøksmålet mot den norske stat samtidig som vi ender opp med stadig nye oljelisenser på norsk sokkel. Det å holde det økonomiske systemet i gang har i praksis et helt annet juridisk vern enn å sikre livet i framtida. Og det mener jeg altså at jeg både som borger og som troende og ordinert prest har plikt til å protestere mot.
Tom Erik Thorsen innrømmer sjøl at klimakrisa er reell og at de politiske tiltakene ikke er tilstrekkelige. Så hvorfor skriver han ikke om det? For når skrev Thorsen sist en kritisk leder om lokalpolitikeres unnfallenhet når de gjør vedtak om klima og miljø? Når drev Varden kritisk og undersøkende journalistikk på dette området under hans ledelse?
Redaktør Tom Erik Thorsens unnfallenhet er langt mer kontraproduktiv for klimasaken enn vannmaling på monolitten. Og, for å bruke hans egne ord, bør han kanskje spørre seg sjøl hvem som egentlig har tungt for det.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no