Da har vi kommet halvveis i første skoleår. En liten blid 5-åring begynte på skolen med masse giv og entusiasme. Han gledet seg til å leke og lære masse gøy. Han hadde nok ingen idé om det innebar masse rutiner og drill, og masse lekser fra første uke. For her skulle det øves, ikke så mye lekes.
Er det for mye læring og for lite lek for dagens førsteklassinger? Bli med i debatten nederst i saken!
Skolen anbefalte alle førsteklassinger å starte på SFO 1.august. Det var viktig å etablere gode relasjoner, bli kjent med omgivelsene og med ansatte. Vi fulgte rådene til skolen, men disse to ukene var alt annet enn gøy. Lite bemanning, ufaglærte ansatte, ukjente omgivelser, og mange små og store barn med ulike emosjonelle utfordringer.
Det å ha emosjonelle utfordringer i denne alderen er helt vanlig, det er en del av utviklingen. Men når det ikke er trygge, kjente voksne som kan regulere og imøtekomme disse små barna, da må man forvente at skolestart ikke vil gå knirkefritt.
Så kom skolestart, spente stilte alle barna opp, noen gråt, noen så forskrekket ut, mens andre smilte fra øre til øre. Lite visste mange hva som vente dem. Fire uker tidligere løp de rundt i sandkassen, satt på fanget til trygge voksne og lekte i mindre grupper.
Det er tre barnehager i bydelen som sogner til vår sønns barneskole, uten at det er etablert gode overganger mellom dem. 6-årsreformen startet i 1997, til tross for alle disse årene, er det enda ikke etablert gode overganger. Noe er galt!
La meg beskrive en vanlig skoledag. SFO åpner klokka 07.15. Det er knapt ansatte å se, og 40-60 barn møter opp. Noen barn er utrygge, noen sjenerte og noen er kanskje redde – de trenger hjelp for å trygges inn i lek med andre barn. For det skjer ikke av seg selv. SFO må ha trygge voksne, og nok voksne. For fire uker siden var det 2-3 voksne per 20 barn. Ved levering observeres det av og til at noen barn stikker av, en som løper hjem og noen som sitter alene i en krok.
Hjelpes meg, for en forferdelig start på dagen for disse små. Hvor er de voksne på SFO? Se for deg at du har en slik start på arbeidsdagen din.
Så har klokken blitt 08.00, nå skal alle kle på seg og gå ut. Mange rekker knapt å få på seg klærne, før de må stille opp ute i skolegården, for så å gå inn igjen og ta av seg uteklærne og skoene. Hvor er logikken har jeg mange ganger spurt meg selv. Hadde du tillatt din arbeidsgiver gjøre dette mot deg hver eneste morgen?
Så var det innesko. For mange er det ikke noe stress, men har du en 5-åring som ikke skjønner poenget, da blir det tungtrått hver eneste dag. For en leken liten gutt, er det ikke lett med innesko, utesko, støvler, regntøy og alt annet. Fire uker tidligere, fikk han hjelp til dette. Nå må han klare seg selv. Kommer du 07.55 og har akkurat brukt 10 minutter på å ta på deg innesko, blir du bedt om å skifte til utesko og yttertøy, også jages du ut av SFO-ansatte.
Se for deg 20-30 barn, 5-6 åringer kle på seg yttertøy uten hjelp av voksne. Og er du en av dem som alltid bruker lang tid på å kle av og på deg, er det veldig nedtur å ikke mestre.
For du vet at du ikke er først ferdig, og igjen er du den som ikke får på de helsikes skoene. For det er ikke bare dette du sliter med, men også alle de reglene du plutselig skal forholde deg til. Alle kravene, alle de ubetydelige tingene som innesko/utesko, stå på rekke og rad, ikke snakke eller tøyse med sidemannen. Rene regimet!
I tillegg er det få ansatte på skolen, en kontaktlærer på 18 barn. Ved sykdom nøyer skolen seg med å sette inn ufaglærte assistenter, eller studenter. Det er stadig nye vikarer inne og få trygge voksne som kan gi deg ros for at du i dag klarte å få på deg alle uteklærne. For den ene vikaren vet jo ikke at du har strevet med dette siden skolestart.
Så er det disse bokstavene som skal læres, og all sosialiseringen. Pluss alle beskjeder fra skolen i tide og utide. De skal måles opp og ned i mente, og hver eneste uke minnes du på at barnet ditt skal kunne lese og skrive innen jul. Ja, han lille gutten som faktisk ikke blir 6 år før midten av desember.
Hver søndag legges det ut nye krav og mål via Zokrates. Som foresatt har jeg på vegne av min sønn hatt mange søvnløse netter. Grått har jeg også gjort, mange ganger. Stresset over at han faktisk ikke rekker å lese og skrive på 4 måneder. Vil han mestre? Kan de andre barna i klassen lese? Er de flinkere? Føler han på at han ikke får det til?
Se for deg at du skal stadig ta igjen kollegaer i kappløp, der de har 10-15 minutters forsprang. De har attpåtil drevet med dette mye lengre enn deg. Det sier seg selv at det ikke er lett, og hver eneste dag møter du på motgang.
Vel, dette er skolehverdagen for mange barn, spesielt de lekne 5-åringene. Opplever man mye motgang i tidlig alder, vet vi også at det setter sine store spor senere i livet. Så si meg? Har denne 6-årsreformen ført til mer mestring, flere unge ut av uføre og flere i utdannelse og jobb? Og hvilke verdier har oppstilling hver morgen på utsiden av skolegården hvis du ikke bor i Kina?
Så kjære politikere, sørg for gode overganger. Bruk siste året i barnehagen på dette. Vær på skolen med barna, la dem bli kjent med lærere og omgivelser. Gi dem forsmak på hva skolen dreier seg om.
Jeg er en ressurssterk mamma, jeg vet at min sønn vil klare det. For vi er på ballen hele tiden. Vi hjelper, veileder og følger opp. Vi er på skolen og stiller krav.
Med få trygge voksne på skolen, vet jeg også at foreldrenes innsats er helt nødvendig for å lykkes. Hva med de som ikke har disse ressursene?
Artikkelforfatteren er anonym av hensyn til sønnen. Varden kjenner kvinnens identitet.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no
Tips til hvordan skrive et godt leserinnlegg finner du her.
Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Maktesløse i møte med alle forventninger
Nå handler vel lærernes motsvar slik jeg ser det mest om at de føler seg maktesløse i møte med alle forventinger både regjering, foreldre og barna selv har til skolen og skolesystemet. Jeg opplever at skolen i større og større grad handler om å få gode karakterer fremfor å utdanne og kanskje aller mest danne elever. "Les godt til prøven slik at dere får et godt resultat!" Men burde ikke poenget vært å jevnlig lære om faget i stedet for å få en god karakter i det? Karakteren føles å fortelle mindre og mindre om hva elevene faktisk kan og mer om hvor mye innsats de gjør før en prøve!
Hei Morten,
Takk for innlegg. Mange gode betraktninger her, som jeg er sikker på at både lærere, elever og foreldre kan kjenne seg igjen i.
Hilsen Heidi Erikssen
Ingen lekser de første fire skoleårene
Mitt forslag til å gjøre det bedre:
Ingen lekser i første 4 skoleår. Når de skal gis, må barna kunne klare å gjøre de på egenhånd.
Ingen iPad før 5. klasse.
Minst mulig stille sitting i hele barneskolen. De feste fagene burde kombineres med kunst og håndverk, gym og musikk.
Eget rom for spising (unna pulten og klassen).
Varm og sunn mat istedenfor tørre matpakker.
Hilsen
Hei Kadri,
Takk for innspill. Her var det mange spennende forslag! I dag får mange av førsteklassingene utdelt ipad allerede første halvår og har lekser fra første måned på skolen. Hvordan begrunner du forslaget ditt om ipad først i 5. klasse og leksefri frem til fjerde?
Hilsen Heidi Erikssen, Varden
Ikke barnas beste
Jeg også føler det er feil å snakke om «6 åringer» når sannheten og alvorligheten ligger i faktumet at flere er bare 5 år gammel når de begynner. Det er «bare seks måneder» men på dette tidspunktet betyr mye for de minste. Dessuten er lek så viktig at ja jeg føler at å frarøve ett helt år (særlig til de som ikke engang har fylt seks år) av fri lek er faktisk tragisk etter min mening. Jeg lurer faktisk på hva er det egentlig interessene som ligger bak reformen. Er det kanskje dyrere å ha barna i barnehagen for eksempel? Jeg aner ikke. For min del er det tydelig at det ikke er barnas beste
Hei Mariana,
Takk for innspill. Fint om du signerer med fullt navn neste gang du deltar i debatten hos oss!
Hilsen Heidi Erikssen
Vi bør snakke om hele skoleløpet
Stoltenberg-utvalget foreslo fleksibel skolestart med tanke på at barn har ulikt modningstempo. Folk er uenig om barn bør eller ikke bør begynne ved 6 år. Tror det blir for enkelt og at fleksibel skolestart er en god løsning. Ellers tror jeg vi bør snakke om hele skoleløpet, ikke bare 1 trinn. Det er for lite variasjon og en faglig ensretting med mer teori og skriftlighet som fører til færre mestringsopplevelser og mindre lærelyst for mange. Det er nå krav til skriftlighet i f.eks. gym, mat og helse og kunst og håndverk. Se f.eks. Udir på nett om "grunnleggende ferdigheter" i disse fagene.
Hei Kjersti,
Takk for et godt innspill i denne debatten. Nå startet dette med et leserinnlegg som var direkte knyttet til evalueringsrapporten av seksårsreformen som forelå i desember. Det er årsaken til at diskusjonen i all hovedsak har vært rettet mot problematikken rundt fem- og seksåringene.
Hilsen Heidi Erikssen
Til Heidi.
Den nåværende barnehagen har 4-5-åringer året før skolestart. Noen av barna har kanskje halvparten av punktene. Det skyldes hovedsakelig hjernens utvikling. Når barna kommer på skolen, er de alle avhengig av å jobbe seg gjennom denne lista før de starter med tall og regneoperasjoner. I tillegg må de få en grundig jobbing med begreper og grunnleggende begrepssystemer. Alt dette må være på plass før lesing og regning blir aktuelt. Dessverre blir dette ikke alltid ivaretatt i skolen. Mange barn får en skeivutvikling som ikke rettes opp. Det fører til matematikkvansker og lesevansker.
Diskusjonen er for lite konkret. Her er utviklingstrinn for matematikk.
Hvorvidt dette gjøres i barnehagen eller på skolen, er likegyldig. Poenget er at det må gjøres skikkelig.
Hei Kai,
Takk for innlegg. Tenker du at barna er klare for å lære dette allerede i barnehagen? Hva i diskusjonen mener du er for lite konkret?
Det motsatte av å fremme mestring
Jeg har også reagert på denne oppstillingen. Hva er poenget? Det er det motsatte av å fremme mestring. Hvorfor kan ikke barna få komme inn i gangen og kle på seg i sitt eget tempo? Mye bedre enn første mann til mølla prinsippet. Stiller meg bak alle poengene du belyser. Takk!
Hei Louise,
Takk for engasjement! Husk å signere med fullt navn neste gang du deltar i debattstudio hos oss.
Ingen skam å snu
Til Lena.
Barnehagen har ikke lenger førskole. Det finnes ikke lenger. Før var det Førskole året før barna startet på skolen det året de fylte 7 år.
Å kalle aktivitetene for førskole på 4-5-åringer, blir meningsløst.
Skolene har det heller ikke. Derfor har vi alle de barna som sliter med skolen allerede fra høsten i førsteklasse. Her burde Fjellvettreglene tas i bruk. Det er ingen skam å snu 6-åringene tilbake til barnehagen.
Hei Kai.
Takk for oppklaring. Poenget mitt var at det fortsatt er førskolegrupper i barnehager, men ser at det ikke var dette du siktet til.
Hilsen Lena
Da slipper vi "drittleie" lærere
Hva med mesteparten av livet med frilek? Da slipper vi "drittleie" lærere slik som lærer Inger. (Det burde vel være nok å være lei?) Hilsen paragliderpilot på 76 år.
Hei, Atle.
Takk for innspill. Er nok mange som ønsker seg det. Herlig å se at noen praktiserer det også.
Hilsen Julie, Varden
Jens Stoltenberg var seint ute med å løyse matte-koden, men...
For nokre år sidan fortalde Jens Stoltenberg om eit brev frå skulen til foreldra. Det var mykje positivt, men matte ville aldri den guten lære. Jens fortalde at han var svært seint ute med å løyse kodene for matte, men han er utdanna økonom. Han gjekk på Steinerskule....kva med klasseinndeling etter modenheit istaden for alder? Er og klar over ressursmangel i Norsk skuleverk...min samboer var lærar. Noverande bedre halvdel peikar
på mange foreldre sin frykt...min unge skal ikkje vera annleis!
Eg vart forundra....har trudd alle foreldre sitt ynskje var: best mogeleg læring for min unge.
Hei, Ivar.
Godt innspill og viktig poeng. Også Erna Solbergs historie om dysleksi er en viktig påminnelse om dette. Synes bildet Kai Bråthen har lagt under her, Top skills in 2020, var interessant rangering av ferdigheter/egenskaper samfunnet har behov for. Også relevant for det du skriver her. Ha en fin søndag videre.
Hilsen Lena, Varden
Tilbake til barnehagen
Til Tom Erik
Du spurte meg hva jeg tenkte var løsningen.
Man skulle jo starte leseopplæringen i førsteklasse på 5/6-åringene. Det var viktig å starte tidlig, sa byråkratene.
Dermed lagde de lesetester for førsteklasse. Sånn gjør kunnskapsløse byråkrater, politikere og rektorer.
Skolen funker omtrent på linje med Follo-banen.
Det var da vi fikk 6-åringene inn i skolen at problemene startet for alvor.
I starten skulle de ha et førskoleår lik det de hadde hatt i barnehagen.
Norge er det eneste nordiske landet som ikke har førskoleår.
Derfor bør 6-åringene tilbakeføres til barnehagen.
Hei, Kai.
Takk for svar. Førskole praktiseres fortsatt i norske barnehager for 5-åringer, men muligens ikke på samme måte som før reformen?
Hilsen Lena, Varden
Knallbra! Takk skal du ha!
Kompetente voksne
Veldig bra beskrevet. Er nok mange barn som opplever skolestart slik,trist.😔 5 og 6 åringene våre trenger å leke og få sosial kompetanse og læring i samspill med andre barn og nok kompetent voksne.
Hei, Bente. Takk for engasjement. Husk å signere innleggene med fullt navn neste gang du deltar i debattstudio hos oss.
Sett førskolebarna fri
Gang på gang skriver folk innlegg i debatten her hvor det fremkommer at ref. 97 ikke var en god reform og at det ikke har vært mulig til nå å tilpasse skolen rundt fem og seksåringenes behov slik reformen forutsatte. Flere med styringsansvar burde være villige til å ta poenget om at førsteklassingene, lærere eller skoler generelt ikke vil få det bedre så lenge de minste blir førsteklassinger over ett år før de tidligst burde. Reformen førte til mer press i alle retninger og lite positive effekter. Sett førskolebarna fri og la lærerne jobbe med 7 - 18 åringene. Reverser ref. 97!
Hei, Jennie Nicola.
Takk for engasjement og klar tale. Om du vil utdype ytterligere, send gjerne leserinnlegg til debatt@varden.no.
God helg!
Norge er det eneste nordiske landet som ikke har førskoleklasse for 6-åringene. En førskoleklasse skal bygge den grunnmuren hos hvert enkelt barn, slik at skolefag blir meningsfylt. Det er ikke snakk om ett år med frilek, men målretta pedagogisk arbeid som gir hver enkelt den utvikling som er mulig.
Barn utvikles sosialt, emosjonelt, fysisk, psykisk, perseptuelt, motorisk, språklig, klassifikasjon, seriasjon, en-til-kopling, reversibel tenking, begreper og begrepshierarki. Dette er grunnmuren som skal bygges før skolefag bør starte. Så blir spørsmålet. Hvor og hvordan gjøres dette best?
Hei Kai!
Interessant innspill! Samtidig tillater jeg meg å spørre: Hvordan tenker du dette gjøres best?
God helg!
- Tom Erik
Lesverdig og veldig bra innlegg fra lærer Inger Tveit som «setter skapet litt på plass». Å være lærer i «småskolen» i dag er nærmest akrobatikk på avansert nivå, ære være de som står i dette daglig og som tilrettelegger skolehverdagene på en god måte innenfor de rammer som er gitt dem. Les gjerne innlegget hennes to ganger!
Hilsen fornøyd farfar til flere barnebarn, jeg var lærer i småskolen på begynnelsen av 1970 tallet, ei tid da virkeligheten og skolehverdagen fortonet seg helt annerledes enn i dag. Jeg har stor respekt for dagens lærere!
Hei Tor!
Takk for at du deler!
Hilsen Tom Erik i Varden
Skolekulturen dominerte raskt
Jeg jobbet i barnehage og skole de første årene etter reformen. Skolekulturen dominerte raskt, med fokus på fag! Opplever ikke at det har gitt gode resultater, men heller nederlag og konformitet for mange!
Hei Marianne,
Interessant å få ditt perspektiv, som både har jobbet i barnehage og skole. Har du noen konkrete forslag til hva som ville gjort skolehverdagen bedre for de yngste elevene?
Hva med de som har knekket lesekoden før de begynner på skolen?
Hva så med de som faktisk har knekket lesekoden før de begynner på skolen? Jeg begynte å lese da jeg var 4 år og kjedet meg gjennom mange timer med (dette er 80-tallet) "LØKO" og "Hva leste du nå?". Dessverre førte denne "jeg er bedre enn de andre"-følelsen til at jeg ikke fikk venner blant de i klassen, kun i naboklasser og at jeg ikke hadde lært meg studieteknikk for ungdomsskolen og forbi, noe som igjen gav dårligere enn forventet karakterer og kanskje feil studieløp. Konsekvenstenkning er dårlig i skolen generelt.
Hei Sofie,
Ifølge lærere er det veldig ulik modenhetsgrad på førsteklassingene, helt fra 3-4-års modenhet til 7-8 år. Dette gjør det utfordrende å finne et undervisningsopplegg som treffer alle. Har du noen forslag til hva som skal til for å «se» alle elevene, også den gruppen som du selv tilhørte?
Glad jeg vokste opp med skole på 80-tallet
Jeg er utrolig glad jeg vokste opp med skole på 80-tallet, da lærerene var mindre pedagogiske, vi begynte når vi var 7 år og vi hadde det mye friere, både i timer og friminutt.
Nå starter jo skolen siste året i barnehagen.
Hei Benjamin,
Det har skjedd en stor endring og dagens seksåringer har nok en helt annet skolehverdag enn det vi hadde, kanskje på både godt og vondt? Hva mener du er de største utfordringene for dagens førsteklassinger og lærerne da?
Få passer inn i den altfor trange boksen
Jeg mener man bør revurdere hele måten skolen er lagt opp og hvilke fag som er viktige. Det er veldig få som passer inn i den alt for trange A4 boksen som dagens skolesystem representerer. Disse kjekt å ha fagene som man skal måles ut i fra hele veien til universitetet er med på å lage større forskjeller. Det må tenkes nytt, barn må lære mer om hvordan hverdagen fungerer og hvordan man skal takler utfordringer. Følelse av mestring og at man faktisk er god nok og flere hender inn i skole, ikke bare lærere, men over hele linja og faktisk lytte til dem som jobber i skolen og barna.
Hei Hilde,
Dette var mange gode innspill! Har du noen tanker om hvordan denne læringen om hverdag og utfordringer best kunne blitt praktisert i førsteklasse?