Leder by- og stedsutvikling Mette Gundersen i Skien kommune hadde nylig et interessant innlegg om parken på Klosterøya. Men det mest interessante er det som ikke står i innlegget.
Siden prosessen med å utvikle Klosterøya etter nedleggingen av Union startet har det vært bred enighet blant involverte aktører om at områdets egenart og identitet må ivaretas. Hvorfor nevnes det ikke med et eneste ord at det som i reguleringsplanen er definert som et sammenhengende grønt område, som inkluderer Middelalderhavna, utgjør Klosterøyas viktigste historiske og kulturelle egenart og identitet fra klostertiden og herregårdstiden?
I 2006 la en bredt sammensatt styringsgruppe fram rapporten «Klosterøya – nye muligheter». Bystyret ga sin tilslutning til rapportens mål og strategier. I rapporten blir det lagt stor vekt på å ivareta en «grønnstruktur» for å fremheve øyas egenart og identitet. I delrapporten «Klosterøyas egenart», som er en del av grunnlaget for styringsgruppens rapport, anbefales blant annet at deler av området/skråningen nord for Direktør Smiths gate beholdes ubebygd og utvikles som et grønt innslag på øya og at Middelalderhavna beholdes og skjermes for utfyllinger.
I forslaget til reguleringsplan fra 2009 følges disse intensjonene opp; «Klosterøya skal være ledende på nasjonalt nivå ved å utnytte historien som konkurransefortrinn». Det er ambisiøst.
Riksantikvaren sa i sin merknad til reguleringsplanen blant annet følgende; «Da det ikke finnes fysiske spor av klosteranlegget synlig på overflaten i dag, er det helt sentralt å formidle det landskapsrommet klosteret lå i. Utbyggingen i reguleringsplanen legger opp til fortetting av store områder og de grønne sammenhengende friområdene (som består av F1, F2 og F3) blir derfor svært viktige elementer for å bevare og forstå landskapet nonneklosteret lå i».
Deler av området/skråningen nord for Direktør Smiths gate er fortsatt «grønt» og Middelalderhavna blir ganske sikkert en fin park. Men det lå neppe i styringsgruppens anbefaling at dette sammenhengende grønne området skulle bebygges med parkeringshus i to etasjer og et hybelbygg i tre etasjer.
Var det virkelig ingen andre alternativer til parkeringsløsning eller areal til hybelbygg enn å måtte «spise» av dette svært begrensede «grønne» området? At landingspunktet for bru over til Jernbanebrygga legges til nordspissen av Middelalderhavna, med gang/sykkelvei videre mot Tømmerkaia, er heller ikke et bidrag for å ta vare på dette områdets egenart og identitet. Her er det andre hensyn og interesser som har vunnet frem.
Er dette en indikasjon på at egenart og identitet er tapte verdier når ulike hensyn og interesser skal veies opp mot hverandre? Det vil komme nye utbyggingsprosjekter også i andre områder i byen med særskilte kvaliteter der verdien av egenart og identitet vil bli utfordret. I nær framtid skal utbygging i Oscarsgate 37 (Såpefabrikken) på Bakken avgjøres. Det er lett å forstå at beboere på Bakken er urolige for hvordan dette områdets egenart og identitet vil bli ivaretatt. Her er fortetting brukt som et vesentlig moment i saksutredningen.
Fortetting er i mange sammenhenger både fornuftig og uproblematisk. Men byen har noen få sårbare områder som fortjener ekstra varsomhet. I nasjonal veileder «Fortetting med kvalitet» står; «Om vi ikke satser på god kvalitet i fortettingen, kan vi stå i fare for å bygge ned umistelige naturverdier og områder for lek og opphold inne i tettstedene, redusere bokvaliteter og ødelegge eller forkludre vakre og interessante bygningsmiljøer».
Daværende plansjef ved Klosterøya, Olav Risholt, sa i 2008 at historien på Klosterøya må tas vare på, «hvis ikke ville området fremstå ganske kjønnsløst, og et sted hvor som helst». Han kunne lagt til; identitetsløst. Det gjelder også for et område som Bakken. Det gir grunn til å minne om at fortetting ikke er et mål. Fortetting er et middel. Det er også egenart og identitet.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no