Fontenehus er en rehabiliteringsmodell som tilbyr et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske utfordringer. Fokuset er arbeid og fellesskap.
Har vi råd til å la være med et tilbud som fontenehus? For fortsetter vi som nå og ikke tilrettelegger for personer som sliter med å komme tilbake i jobb så blir samfunnskostnadene bare større.
Målgruppene er både unge, voksne og innvandrere som står på utsiden av skole- og arbeidsliv. Enten som uføre, arbeidssøkende, under arbeidsavklaring eller sykemeldt. Kommunen kan med andre ord gi et tilbud til et bredt lag av innbyggerne som strever eller faller utenfor ved å etablere et fontenehus er i byen vår.
Fontenehusene kan være svært viktige for de er gode på å løfte fram folks styrker og evner, fremfor å bare snakke om sykdom. Det er med på å gi medlemmene et godt og helhetlig tilbud som igjen gir dem tro på seg selv og hjelper dem til å ta regien i sitt eget liv.
Fontenehus har, som frivillig ideell virksomhet, muligheter og handlingsrom som utfyller offentlige helse- og velferdstilbud. Medlemmer har anledning til selv å ta styringen på egen rehabilitering, behandling, arbeidsforberedende aktiviteter og vanlig jobb eller studier.
Psykiske problemer utgjør i dag Norges dyreste sykdommer. Ingen står for flere tapte friske leveår i arbeidsdyktig alder.
Ved å få ned tallet på de som faller utenfor arbeidslivet, kan vi spare store summer i både helseutgifter og tapte arbeidsinntekter. Og ikke minst - et stort antall mennesker kan få bedre helse og bedre livskvalitet.
Har mangelfull oppfølging av den enkelte bidratt til at vi har fått flere mottakere stønader enn vi kunne hatt med et bedre system?
43 prosent av mottakere av arbeidsavklaringspenger har en psykisk diagnose
35 prosent av alle uføre er i diagnosegruppe psykiske lidelser
Psykiske helseproblemer utgjør en større sykdomsbyrde enn muskel- og skjelettlidelser.
21 prosent av sykefravær begrunnes av psykiske lidelser. (NAV 2022)
Arbeid og aktivitet kan bidra til fellesskap, mening i tilværelsen og økonomisk trygghet som beskytter mot psykiske helseplager. Det er derfor det ofte er bedre å jobbe litt enn ikke å jobbe i det hele tatt.
Vi vet fra forskning at isolasjon kan forverre symptomer relatert til psykiske helseproblemer. Vi vet også at arbeid, sosial kontakt og en meningsfull hverdag både forebygger og kan virke positivt på psykiske helseproblemer.
Fontenehus Norge gjør hvert år en trivselsundersøkelse og en arbeids- og studieundersøkelse hvor tallene har vært stabile over tid.
Utvalgte resultater fra trivselsundersøkelse
86 prosent var helt eller delvis enig at fontenehuset hadde påvirket deres helse på en positiv måte.
77 prosent er helt eller delvis enig i at fontenehuset har gitt dem større tro på seg selv og sine ressurser.
77 prosent er helt eller delvis enig i at fontenehuset har gitt dem et større sosialt nettverk.
Utvalgte resultater fra arbeids- og studieundersøkelse
45 prosent av medlemmene var i jobb, studier eller arbeidspraksis.
26 prosent av de som var i lønnet arbeid kombinerte uføretrygd med lønnsinntekt.
60 prosent av de som ikke var i jobb ønsket seg en jobb.
Spørsmålet blir da ikke om vi bør finne en bedre måte å få mennesker tilbake i jobb og en meningsfylt hverdag, men vi må få til en bedre måte å gjøre dette på, eller så vil kostnadene bare å øke.
Så hvor begynner vi hvis folk er for syke til å stå i ordinært arbeid, men blir enda sykere av å stå utenfor? Hvis tapet av arbeidsplassen medfører tap av en rekke verdifulle komponenter i et godt liv, bør vi ikke da fokusere på å tilby en god erstatning?
Det er ingen grunn til å tro at uføretrygd er lik behovet for passivitet, eller fravær av støtte til å finne arenaer der du kan bruke dine ressurser og engasjement. Helsen vår er varierende gjennom livet, og ingen skal føle seg «parkert»
Å gjøre noe aktivt, å gjøre noe sammen med andre og å gjøre noe meningsfylt hver dag, kan ha stor påvirkning på livskvaliteten.
Konstruktive fellesskap med individuell støtte slik som fontenehus mener vi at vil være en bra løsning.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no