Kurset tok for seg det faktum at gutter systematisk presterer lavere i skolen – og i stadig mindre grad tar høyere utdanning – enn jenter. Dette får konsekvenser for den enkelte, og for samfunnet – og må derfor ses på som en samfunnsutfordring.
I løpet av de siste 200 årene har det – heldigvis – skjedd en betydelig positiv utvikling både globalt og nasjonalt med tanke på skoletilbud og utdanningsnivå. I Norge kom en felles lov om folkeskolen i 1959, som gjorde skoletilbudet til jenter og gutter likt.
Jenter har alltid prestert bedre på skolen enn gutter, og trenden ser ut til å vedvare og muligens øke. Menn har likevel historisk sett dominert bildet knyttet til høyere utdanning, men dette er i ferd med å endre seg; Kvinner dominerer nå næringer som i stor og antakelig økende grad krever høyere utdanning, og som er forventet å vokse kraftig i tiden fremover.
«Stoltenbergutvalget» så på hvorfor kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner oppstår, og hvilke konsekvenser de kan gi. Utvalget konkluderte med at det i dag er tydelige forskjeller mellom kjønnene på alle nivåer i utdanningssystemet, og at det er sterke grunner til å tro at kjønnsforskjellene i utdanning kan ha vesentlige konsekvenser senere i livsløpet.
Gutter gjør det altså dårligere i skole og utdanning enn jenter. Hvorfor skjer dette? Og er det greit? Har guttene samme rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av kjønn og alder, som likestillingsloven og FNs bærekraftmål påpeker?
Forskjeller mellom mennesker skyldes biologi og tilfeldigheter, som gir oss ulikt utgangspunkt og ulike uttrykksmønstre alt etter blant annet kjønn, alder, utviklings/modningsstadie og sårbarhet.
Forskning viser sammenheng mellom skoleprestasjoner og modningsgrad, der barn som har kommet lengre i modningsprosessene presterer bedre i skolesammenheng. Jenter presterer bedre på skolen enn gutter, og gutter født tidlig på året presterer generelt bedre enn gutter født sent på året.
Men forskjeller kan også skyldes påvirkbare og til dels «urettferdige» faktorer. Slike forskjeller er ofte sosialt skapte – sosiale forskjeller. Man kan se for seg at skolesystemet påvirker gutters biologi på en måte som gir mer uhensiktsmessige reaksjoner og påvirker skoleprestasjonene deres i større grad enn for jenter.
ADHD-diagnosen stilles hyppigere hos gutter, og hyppigst hos gutter som er født sent på året. Elever med ADHD presterer generelt dårligere på skolen enn øvrige elever, mens jenter med diagnosen presterer bedre enn gutter uten diagnosen.
Det kan naturligvis være ulike årsaker til disse mønstrene, men det kan altså ikke utelukkes at dagens skolesystem skaper en sosial og urettferdig forskjell der gutter på grunn av deres biologi ender med å ha dårligere muligheter for gode skoleprestasjoner, enn jenter. Forskning viser også at forskjellene i skoleprestasjoner øker gjennom grunnskolen, og man kan derfor lure på om det er faktorer i skolesystemet som bidrar til forskjellene.
Så til tusenkronersspørsmålet: gjør det noe?
Det er en tydelig sammenheng mellom sosioøkonomisk status (samlemål på utdanning, yrke og inntekt) og helse; jo høyere sosioøkonomisk status man har, jo bedre helse har man. Og omvendt. Altså: skoleprestasjoner, utdanning og helse henger sammen, og skole og utdanning er derfor et gode for både den enkeltes helse og befolkningens helse som helhet.
Kvinner lever lengre enn menn, og menn med høyere utdanning lever lengre enn menn med lavere utdanning. Det vil si at en kvinne med høy utdanning vil ha et relativt mye bedre utgangspunkt for en god helse og et langt liv, enn en mann med lav utdannelse.
Det ligger altså et arbeid foran oss med å utjevne sosiale forskjeller og kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, slik at skolesystemet kan bidra ytterligere i arbeidet med både likestilling, utdanning og bedre folkehelse.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no