Dette innlegget omhandler Telemarksmodellen for gutter, altså ikke jentene denne gangen, fordi utviklingstrappa er helt annerledes organisert for jentene.

Telemarksmodell for spillerutvikling?

Hva skal til for å utvikle et topplag? Odds Ballklubb har nylig vedtatt en ny strategiplan som skal peke ut veien inn i framtida. Vi heier på Odd! Det er viktig for kretsen å ha et topplag.

Det er veldig mye spennende og bra i Odds nye strategi. Vi har full respekt for at Odd er i tøff konkurranse med de andre toppklubbene i Norge, og at de hele tiden må utvikle seg videre for å henge med. Men er det virkelig slik at Telemarksmodellen har gått ut på dato?

Vi har deltatt i samtaler med Odd om det nylig vedtatte dokumentet, og oppfatter at Odd har et uttalt ønske om å videreføre et samarbeid med øvrige klubber og kretsen også i denne strategiperioden. Men helheten i det som tidligere er kalt Telemarksmodell mener vi er svært utydelig i den nye strategien. Er samarbeids- og spillerutviklingsmodellen Telemark har støttet seg til de siste årene til hinder for utvikling? Må samarbeidsmodellen vår vrakes?

Telemarksmodellen har vært et honnørbegrep i norsk fotball. Et begrep som assosieres med sterk lokal forankring, felles identitet og samhørighet mellom topp og bredde. Er det umulig for Telemark å beholde sin lokale egenart samtidig som toppklubb utvikler seg videre?

En toppklubb med lokale spillere?

Utviklingen av unge fotballspillere i Telemark har til nå vært gjort i et nært og godt samarbeid mellom bredde-/utviklingsklubbene i Telemark (heretter kalt utviklingsklubbene), NFF Telemark Landslagsskolen (sonelag, kretslag, med mer), TTG/TTU og Odd som toppklubb. Dette samarbeidet resulterte i at det var normalt med 5-10 lokale spillere i startelleveren til Odds eliteserielag det siste tiåret.

Begrepet «lokal spiller» har frem til nå vært oppfattet som en spiller som har blitt rekruttert av og spilt for en utviklingsklubb i Telemark. Samhørigheten mellom topp og bredde og stoltheten over Telemark har vært tydelig. Et av elementene i Odds nye strategi, er at begrepet «lokal spiller» er omdefinert.

Flere medier har i det siste kommentert dette, nå sist etter seriekampen mot Sandefjord, der det var ingen (tidligere definerte) Telemarkspillere i startelleveren. Hvilken betydning har dette for Telemarksmodellen? Det å rekruttere spillere til toppklubben har gitt utviklingsklubbene inntekter i form av utdanningskompensasjonsmidler ved overgang og eventuelle midler ved videresalg. Men like viktig var overgangen en aksept for godt utviklingsarbeid og en nærhet, samt følelse av eierskap, til fylkets topplag. Vil ledere og trenere i utviklingsklubbene være like inspirerte og motiverte til å jobbe med rekruttering og spillerutvikling med denne kursendringen fra Odd? Og hvorfor trenger Odd å være spesielt opptatt av utviklingsklubbene i Telemark, om de likevel rekrutterer spillere utenfor kretsen vår?

Odds Ballklubb eier selvfølgelig sitt eget strategidokument, og vi har respekt for at det er lagt til grunn mange og grundige interne diskusjoner og refleksjoner når klubben skal vedta et så viktig og førende dokument. Odd eier da også strategidokumentets definisjon på hvilke spillere de anser som lokale.

Men her tror vi at publikum også kan ha sin oppfatning og hevde sin rett til å definere hva de legger i begrepet. Har Odd i tilstrekkelig grad invitert inn og lyttet til fotballtelemark i denne debatten? Ordet «Telemarksspiller» har hatt en appell på engasjementet til både utviklingsklubbene, publikum, samarbeidspartnere og frivillige. Kan dette engasjementet bli utfordret nå?

Hvor mange og hvor unge spillere er det nødvendig å hente for å skape toppspillere?

Vi registrerer i strategidokumentet at Odd nå deler barne- og ungdomsavdelingen sin i en toppspilleravdeling (utviklingsavdeling) og en breddeavdeling. Odd utdyper at breddeavdelingen skal sammenlignes med øvrige utviklingsklubber i Telemark. Dersom spillere i utviklingsavdelingen ikke er gode nok, overføres de til breddeavdelingen.

Odd har altså ambisjoner om å være best og flest i barne-, ungdoms- og voksenfotball i både topp og bredde. Vi er spørrende til om det her kun er tenkt Odd sitt beste, og lite på Telemarksmodellen og de andre klubbene i Telemark? På hvilken måte blir egentlig moderklubbene hensyntatt?

Et av premissene i Telemarksmodellen var at spillerne skulle være i utviklingsklubb så lenge det var fornuftig sett ut fra sportslig utvikling. På den måten ivaretok modellen utviklingsklubben og laget hvor spilleren hadde blitt rekruttert og utviklet seg. Hospitering og kretslagstiltak viste seg å kompensere godt for tidlig klubbskifte, som i hovedregel skjedde først når spilleren var 16 år og begynte på videregående skole. Spillerutvikling for de beste i aldersgruppen 12 til 15 år er kretsens ansvar. Visjonen til NFF er flest mulig, lengst mulig og best mulig.

I Landslagsskolen er fokuset først og fremst «best mulig». Kretslagene i Telemark har frem til i dag vært sammensatt med spillere fra veldig mange av våre utviklingsklubber, noe som har gitt gode resultater og skapt utvikling og tilhørighet på tvers av utviklingsklubbene i Telemark. Denne modellen har gitt Odd titalls av aldersbestemte landslagsspillere fra ulike utviklingsklubber i Telemark.

Vi støtter opp om at de ivrigste og største talentene bør være i Odd, eksempelvis 2-5 spillere på hvert alderstrinn (da selvsagt forutsatt at Odd er klubben som kan tilrettelegge for det beste utviklingsmiljøet i fotballkretsen).

I sin nye strategi vurderer Odd å hente flere og yngre spillere til sine lag. Vurderingen går på om Odd fra 2024 skal hente de beste spillerne i Telemark under 15 år til en treningsgruppe/topplag på rundt 20 spillere. Det betyr at Odd henter inn spillere fra utviklingsklubbene når de er 14 år. Vi forstår at Odds strategidokument er påvirket av kravet fra toppfotballen om at spillere så tidlig som mulig (tidligere og tidligere) skal til toppklubb. Og vi vet at NTF sin akademiklassifisering gir god økonomisk premiering til de som følger kravene. Tør Odds Ballklubb likevel å gå en annen vei enn forventningene fra topp?

Vi frykter at et U15-lag kan ha slagsider i Telemark. Utviklingsklubben som spillerne blir henta fra, mister sine mest talentfulle spillere (og foreldreressursene), hvilket kan være veldig sårbart i noen miljøer, og opp til ødeleggende for enkelte lag. Og hvordan vil kretslagene i Telemark være sammensatt i fremtiden dersom Odd henter mange spillere allerede fra de er 14 år?

Hva med spillere utenfor Grenland?

Et annet spørsmål vi vil løfte fram, er om en talentfull 14-åring får best utvikling i sin utviklingsklubb i nærmiljøet, eller ved å bytte miljø? Strategidokumentet sier lite om hvordan spillere som har bopel i Telemark, men utenfor Grenland - og som har drømmer og en indre flamme om å spille A-lagsfotball på Skagerak Arena - skal utvikles. Best mulig i Telemark, uavhengig av om du bor i Grenland, Kragerø, eller i Bø, uavhengig av den enkeltes familieøkonomi, er vel også et moment som kretsens topplag bør ha i tankene?

Finnes det andre løsninger?

Hva skjer om Odd sitt gode trenerapparat bidrar inn i utviklingsklubbene? Kan det i enda større grad være med på å utvikle de unge talentene? Kan god spillerutvikling fortsatt utføres i nærmiljøet med god påvirkning og oppfølging samt kretslagskamper mot de beste i Norge? Vi tror at en større diskusjon med alle involverte kan fremprodusere flere mulige løsninger enn at Odd skal ha de beste lagene i alle klasser til enhver tid.

Kjør debatt!

Fotballkretsen ønsker velkommen en debatt rundt disse problemstillingene med alle involverte. Vi tror at det kan styrke engasjementet både for vårt topplag og inspirere breddeklubbene til fortsatt engasjement rundt deres viktige rolle i rekruttering og spillerutvikling i kretsen vår.

På vegne NFF Telemark

Lars Borgar Waage, nestleder

Gry Løkaas Kleppe, styreleder