Å gå en kveldstur i stedet for å ligge foran TV-en på sofaen, er god folkehelse.
Nå skal ikke jeg skryte på meg daglige kveldsturer, men på de få turene jeg har gått den siste tiden, så har jeg hatt hjertet i halsen. For er det et dyr eller et menneske jeg skimter i det fjerne? Var det en hundebæsj eller en brunsnegle jeg tråkket på?
Det er ikke godt å si. I nabolagene på Gulset, og over store deler av byen, er det nemlig bekmørkt når klokka har passert 22.
Med unntak av et og annet blinkende lys fra feilparkerte el-sparkesykler, da.
Skien kommune vedtok i vår at som et ledd i strømsparingen skal gatelys utenfor sentrum være slukket i perioden 20. mai til 20. august. Sikkert et lurt grep når strømprisen er skyhøy, men det er den ikke nå.
Skiensfolk beveger seg for lite. Faktisk så lite at vi ligger på landstoppen når det gjelder bilkjøring på korte strekninger. Vi tar bilen i stedet for beina til nærbutikken, til venner, familie, fritidsaktiviteter og jobb.
Burde ikke da kommunen legge til rette for å gjøre gåturer – uansett tid på døgnet – fristende?
For alle som av ulike grunner ikke har mulighet til å gå dag- eller ettermiddagsturer, er kvelden eneste mulighet. Alternativet, som ofte er mer fristende, er sofakroken.
Og hva er best for helsa?
I forrige uke møtte jeg på en gjeng med tenåringsjenter som alle lyste med mobilene sine og klamret seg til hverandre ned en bratt bakke på Strømdal. En person i nabolaget hadde på hodelykt da hen skulle ut med søppelkassene.
Jeg vil gjerne se hvor jeg går, hvem jeg møter på, hvor jeg ikke bør tråkke og rett og slett kunne se, observere og glane på omgivelsene. Ikke gå med hjertet i halsen, ørene på stilk og med mobilen i hånda.
Jeg tror alle hadde følt seg tryggere om gatelysene ble slått på igjen. Og kanskje hadde opplyste gater motivert en sofasitter eller to til å komme seg ut i frisk luft også.
Så la det bli lys.
