Valgkampen er tydelig i gang. Ordførerkandidatene for Arbeiderpartiet og Høyre, Adelsten Bohmann og Roheim Aarvold debatterer i avisa om hvem som har best løsninger for skolebarna i Skien.
Jeg mener begge gjør en like dårlig jobb i sine frierier, da ingen av dem adresserer den gedigne elefanten i rommet. En av hovedårsakene til manglende resultater i Skiensskolen. Fattigdom.
Skien kommune har som kjent en av landets høyeste andeler barn som vokser opp i fattigdom.
18,1 prosent av barn, det vil si at nesten hvert femte barn i Skien kommune, vokser opp i FATTIGDOM. At ikke dette problemet vies større oppmerksomhet i offentlige debatter begriper jeg ikke!
Med fattigdom, er aldri sultfølelsen langt unna. Som voksne vet vi da selv hvor vanskelig det kan være å fokusere på arbeidsoppgaver når magen rumler.
For realiteten er dessverre den at ikke alle skolebarna i Skien kommer uthvilte og mette på skolen.
Falske matpakker (det vil si matpapir pakka inn i matpapir) og skambelagte løgner om egen situasjon, er dessverre utbredt i bydeler hvor fattigdommen rår hardest.
Barns primærbehov må dekkes før man kan innføre, eller rettere sagt forvente læring.
Ordningen gratis skolemat kunne langt på vei ryddet opp i dette problemet. Gratis skolemat i grunnskolen var nemlig et av temaene under budsjettforhandlingene i desember. Ikke overraskende, gikk både Arbeiderpartiet og Høyre imot en slik ordning.
Tiltaket ville selvfølgelig kostet, anslaget lå på mellom 5-11 millioner. Er det for mye for å gi alle barn i Skien et varm og næringsrikt måltid i skoletiden?
Alle store prioriteringer koster da penger, den hersens brua er et eksempel på det. Det er mange år med gratis mat for skolebarna våre det!
Politikk er nemlig prioriteringer. Å utrydde fattigdom i Skien burde vel vært den største prioriteringen for alle partier i bystyret, men stillheten er dessverre øredøvende. Ingen planer, ingen tiltak!
De uttrykker medfølelse, og de ønsker seg bedring. De går på talerstolen og snakker om et felles ansvar, "vi skal sammen". Men evnen og initiativet til å få i gang endring, den blir tydeligvis igjen hjemme. Like ille er det, at alle fattigdomsbekjempende tiltak fra Rødt's bystyremedlemmer blir nedstemt i et overveldende flertall.
Lokalpolitikerne må evne å se at de fysiske forholdene og rammene barna har rundt seg, legger føringer for ALT annet.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no