Helseminister Kjerkol holdt 14. mars en pressekonferanse og lovte en historisk satsing på Fastlegeordningen i Statsbudsjettet. De har bevilget 480 millioner friske kroner, med helårsvirkning på 720 millioner, for å styrke grunnfinansieringen (basistilskuddet) til fastlegene.

Samtidig endrer de innretningen på basistilskuddet til det de kaller «pasienttilpasset basistilskudd» i den hensikt at tilgjengeligheten skal bli bedre og at pasientene med størst behov skal få bedre oppfølging av fastlegen sin.

Dette er intet mindre enn en bløff. Målet er greit: å bedre tilgjengelighet og legge forholdene til rette for at pasienter med størst behov skal få bedre oppfølging av fastlegen sin. Men virkemiddelet, såkalt pasienttilpasset basistilskudd, er et skudd i lufta.

At leger med mange eldre og pasienter med komplekse og sammensatte lidelser får noe høyere lønn, er ingen garanti for at tilgjengeligheten bedres eller at flere unge vil bli fastleger. Den mest sannsynlige konsekvensen av en slik omlegging, er at etablerte leger vil tjene mer, og vi vil få enda flere byråkrater.

Regjeringen satte høsten 2022 ned et såkalt hurtigarbeidende «ekspertutvalg» som skulle gi konkrete forslag til tiltak for å styrke fastlegeordningen, slik at «alle får en fastlege å gå til og gjøre den (fastlegeordningen) bærekraftig over tid».

Ekspertutvalget skal avgi sin rapport om fem uker. Men Regjeringen ønsket ikke å vente på utvalgets vurderinger og råd. Ministeren har bestemt seg for å innføre en ny ordning fra 1.mai til tross for at fastleger, forskere og Legeforeningen samstemmig har advart mot denne endringen. Utvalgsmedlem Kaveh Rashidi kaller i Aftenposten forslaget for en «uansvarlig sløsing av offentlige penger.. hele grunntanken om at de sykeste pasientene får nytte av disse pengene, er feil» hevder Rashidi.

Legeforeningen bruker andre ord: Regjeringens modell stimulerer til lengre lister, imot våre råd uttaler Presidenten i Legeforeningen. Forslaget er utilstrekkelig utredet og mangler konsekvensanalyse og involvering av partene. Vi får en komplisert modell med høy risiko for utilsiktede bivirkninger.

For egen del vil jeg trekke fram to anerkjente forskere i Bergen (Hogne Sandvik og Steinar Hunskår) som i november 2022 konkluderte med at eldre, mannlige fastleger har de tyngste listene og vil tjene på et basistilskudd som differensieres ut ifra listepasientenes kjønn, alder og sykelighet. «Dersom en ønsker å belønne leger med tunge lister, er takstsystemet (det legene får pr behandlet pasient) et mer treffsikkert virkemiddel … Høyst sannsynlig vil et differensiert basistilskudd ha relativt liten betydning for de aller fleste fastlegene».

Fastlegekrisen er dramatisk. Over 200 000 personer står uten fastlege i landet vårt. Grunnen er først og fremst en sviktende rekruttering. Unge leger vil ikke jobbe så mye som vi eldre har gjort. De vil ha færre pasienter å ha ansvar for, det vil si kortere lister. Vi trenger mange unge for å dekke opp det underskuddet vi nå har på fastleger.

Noe er positivt: Det er kommet en del stimuleringsmidler til utdanningsstillinger i allmennmedisin, såkalte ALIS-stillinger. Her kan unge leger under spesialisering i allmennmedisin i tillegg til veiledning få gode arbeidsvilkår både på fast lønn og eventuelt med en fornuftig leieavtale med kommunen, såkalt 8.2. avtale, avhengig av hva den unge legen selv måtte ønske. Dette har vist seg å være en suksess. Vi opplever økende interesse for slike ALIS-stillinger blant unge.

Men legene kan ikke bli gående i utdanningsstillinger resten av livet. Det må være en fase på noen få år inntil legen er ferdig spesialist i allmennmedisin. Så må legen enten inn i en avtalepraksis eller i en kommunal opprettet fastlønnsstilling.

Da må rammevilkårene være forutsigbare, og finansieringen må være god nok til at den ferdige spesialisten får en anstendig lønn for en fornuftig mengde arbeid. Det hadde partene forhandlet seg fram til gjennom ordinære forhandlinger, trepartssamarbeid og en vedtatt handlingsplan for å styrke fastlegeordningen. Det manglet bare penger.

Regjeringens vedtak om å innføre et såkalt pasienttilpasset basistilskudd, rokker ved dette og skaper ny usikkerhet. Det vil stimulere til lengre lister og dermed virke antirekrutterende. Det blir vanskelig for unge leger å planlegge sin praksis fordi grunnfinansieringen vil avhenge av hva slags pasienter legen får. Legene velger ikke sine pasienter, det er pasientene som skal velge sin lege. Og ordningen vil øke behovet for byråkrater for å få gjennomført dette i praksis.

Derfor reagerer legene med oppgitthet og sinne, selv om 720 friske millioner vil gi en del eldre leger som meg, mer i lommeboka.

Hvorfor satser Regjeringen på så usikre virkemidler? Jeg er blitt fortalt av sentrale aktører at én grunn er at Finansdepartement krevde at Helseministeren måtte «komme opp med noe nytt» i forhold til Regjeringen Solbergs handlingsplan for at hun skulle få styrket budsjettet.

Noen i Helse- og omsorgsdepartementet har så kommet på denne «gode» ideen med persontilpasset basistilskudd. Samtidig er de så eplekjekke at de ikke tar seg tid til å utrede konsekvensene av forslaget, forhøre seg med partene, enn si høre hva Regjeringens eget ekspertutvalg mener om saken.

Beslutningen er sannsynligvis gjort med gode hensikter, men er kunnskapsløs, umoden og arrogant. Tiltaket kan paradoksalt nok vise seg å virke mot sin hensikt.

Det er ganske utrolig. Min tiltro til Helseminister og Regjering har nådd et nytt lavpunkt.