Jeg fører ikke akkurat logg og statistikk over kjøttdeigprisene, men det er vel med meg som de fleste andre om dagen:

Jeg rygger litt når jeg ser prisen på enkelte matvarer.

Kanskje ikke så rart, for den såkalte konsumprisindeksen (KPI) har steget med 6,5 prosent de siste tolv månedene, det vil si fra november 2021 til november i fjor. Det var faktisk litt ned fra oktober, fordi økningen i strømpriser fra oktober til november i fjor var større.

Og det er nettopp strøm, matvarer og drivstoff som driver KPI opp. Fra november i fjor til november i år har matvareprisene økt 12,7 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er, mildt sagt, oppsiktsvekkende, selv om det er en liten nedgang fra tolvmånedersendringen i oktober.

Norsk institutt for bioøkonomi publiserer en ganske hendig og løpende oversikt over prisutviklingen på et utvalg matvarekategorier. Og kan man bli forbauset over hvor stor veksten er. Det siste året har smør, for eksempel, blitt 23 prosent dyrere. Den nevnte kjøttdeigen har sett en prisstigning på 16,9 prosent, mens prisene på svinekjøtt har steget med 23,7 prosent. Grønnsaker og frukt har steget med 14,3 prosent og prisene på fisk har gått opp med 14,2 prosent.

Så er det verdt å påpeke at det ikke bare er i Norge alt blir dyrere. Inflasjonen i eurosonen var 10,1 prosent fra november til november. Matvareprisene i Europa steg med 13,6 prosent, ifølge Eurostat.

– Vi skal få ned strømprisen, vi skal få ned prisstigningen og stoppe renteoppgangen i år, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i et intervju med VG denne uka, etter regjeringens strategikonferanse.

Det ble ikke presentert en veldig overbevisende liste over tiltak, for å si det mildt, men det er – i det minste – noe som kan minne om en vilje til å ta politisk lederskap. Det er ikke rart at regjeringspartiene faller som en stein på gallupene når strategien er å «følge med». Folk forventer mer enn det.

Så kan man spørre seg: Hadde prisutviklingen sett veldig annerledes ut om Erna Solberg (H) hadde fortsatt som statsminister? Hadde vi hatt mer i lommeboka?

Neppe.

Når prisene stiger så mye som nå, hadde det kanskje vært enklest om alle bare tjente litt mer. Selv om det hadde vært kjekt, blir det antakelig i overkant enkelt. I fjor mistet den gjennomsnittlige lønnsmottakeren kjøpekraft. Vi fikk dårligere råd, rett og slett.

Når vi snakker om vekst i konsumprisindeksen på mellom seks og sju prosent, er det nokså innlysende at lønnsveksten ikke kan holde tritt. VG kunne også denne uka fortelle at flere av landets mest sentrale tillitsvalgte er svært forsiktige og vage foran årets lønnsoppgjør. Og ingen av dem fremmer krav om vekst på mer enn seks prosent.

– For LO er det alltid viktig å vurdere hva konkurranseutsatt industri tåler. Det hjelper ikke med høyere lønn om man mister jobben, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som dermed og i praksis oppsummer hvordan frontfagsmodellen fungerer.

– Arbeids- og næringsliv står overfor krevende ytre drivkrefter. Pandemi, krig og det grønne skiftet har ført til sterk prisøkning på mat, råvarer, halvfabrikatene og energi. Norske husholdninger har tapt kjøpekraft, skrev Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid i et felles brev til statsministeren i november, ifølge Aftenposten.

De ba om å få opprettet et slags dyrtidsutvalg.

Den nokså enkle forklaringen på hvorfor inflasjon skjer, er at det er mer penger i omløp enn varer og tjenester. Lav rente og/eller høy lønnsvekst kan dermed være årsakene. Når renta jekkes opp, som et virkemiddel for å begrense pengemengden, blir det litt underlig dersom lønnsoppgjøret skal «kompensere» for dette.

Da er vi like langt, og prisen på kjøttdeig og alt annet vil, etter alt å dømme, bare fortsette å stige. Det blir ikke mye økt kjøpekraft av det, men det er, som alltid, de som har minst fra før som rammest mest. Dette er et gjentakende kjennetegn ved kriser. De som har det greit, får det litt mindre greit.

Man kan si at man er heldig stilt hvis «å rygge» av høye matvarepriser er den praktiske konsekvensen. Det er til å leve med. Det er langt verre for alle som reelt ikke makter prisøkningene vi nå opplever.

Nettopp derfor er det en god idé at prisene på kjøttdeig ikke løper løpsk. For det er et grunnleggende dårlig tegn. Men kjøttdeigen kommer nok til å bli enda dyrere enn nå, må man tro.

God helg, Telemark!