«Alle er forsvunnet til Mallorca eller sitter i en ferjekø ved Lavik» sang Lillebjørn Nilsen. Der jeg kjører E18 i nærheten av Bamble på første søndag i vinterferien, tenker jeg som Lillebjørn, med da at alle har dratt til fjells. Jeg kjører der alene, av og til kommer det en og annen bil. Jeg tar min søndagstur ut mot sjø og strender som om noen måneder er fylt opp av hyttefolk og badeturister.
Det er stille, kun noen stemmer i det fjerne. Det er lite som minner om vinterferie der jeg plukker skjell og tar foto av idyllen. Jeg er lei av vinter og kulde. Påskesolen derimot kan hende frister på fjellet når den tid kommer. Frostroser, høye strømregninger og glattisen som fortsatt holder stand på gårdsplassen, nei, jeg orker ikke tanken på fjell og snø nå.
Det er stor helsegevinst å bruke tilbud på gårder. Psykisk helse er et av områdene hvor bedring skjer ved å gå eller sitte i naturomgivelser. Det er ikke midler og folk til å bruke tid med pasienter i skog og mark. Dagene er lange for mange i alle aldre og dørstokkmila er vanskelig å nå uten support og oppmuntring. Undertegnede står med «lua i hånda» år etter år for at unge hjemmeboende demente skal få anledning til å ha dagtilbud på en gård. Men nei, Skiens posisjon er ikke enig. Nå er det kø for å få et dagtilbud for unge demente og på samme tid kan en gård ta dem imot. Unge demente er ikke som gamle demente, hvorfor forstår ikke Skiens politikere det?
I Spania vet man at kjøkkenhager og planter er viktig for den psykiske helsen og derfor har flere institusjoner nettopp denne muligheten. Det var heller ikke uvanlig i Grenland for mange år tilbake da psykiatrisk sykehus hadde «gårdsbruk», snekker og hobby verksted. Det har vist seg at både kreative aktiviteter og musikkterapi er positivt for mange. Men, nei, ikke tid, personell og penger.
Vintermørket i Norge gir mange depresjoner. Det skulle vært sol på resept, det vil si en helsereise til for eksempel Spania. Det er selvfølgelig ikke mulig, men helsen hadde blitt bedre med lys og sol, kilden til D-vitamin. Mange sliter psykisk i vinterhalvåret som blir dratt med videre til langt ut på våren for flere. Det er ingen kvikk-fix når mørket har satt seg.
Roen har senket seg der jeg returnerer til Skien på en nesten trafikkfri søndag. Vesken skal pakkes for morgendagen der turen går til flokken min i en av Sørlandets idylliske småbyer. Antakelig har også folk i denne byen reist til fjells. Påskefjellet derimot med sin kvikk-lunsj, appelsin og forhåpentligvis sol, ønskes velkommen.
Helsegevinsten er like utenfor døren.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no