Så vi kommer nok ikke helt unna temaet korona. Aktiviteten av luftveisinfeksjoner, som også inkluderer Covid-19, er for øyeblikket på et lavt sommernivå. Men det øker litt tidligere enn årene før. Det har vært stigende antall tilfeller av Covid-19 i omtrent seks uker nå. Sannheten inkluderer også at de nåværende tallene muligens undervurderer den faktiske infeksjonssituasjonen.

Bør vi være bekymret for den nåværende korona-situasjonen - eller er den til og med truende? Etter min mening, neppe. Det forventes at infeksjonsraten vil øke om høsten. Dette er sesongeffekter vi kjenner fra de fleste luftveispatogener. I tillegg er viruset nå endemisk mer enn tre år etter at det først dukket opp. Så det er en innfødt patogen som befolkningen har bygget opp immunitet mot, akkurat som mot andre sirkulerende virus som RSV eller influensa.

Generelt er befolkningens immunitet ganske bred og robust på grunn av vaksinasjoner, boostere og gjennomgåtte infeksjoner. De fleste mennesker i Norge bør være tilstrekkelig beskyttet mot et alvorlig sykdomsforløp av Covid-19. Derfor trenger de fleste av oss sannsynligvis ikke en vaksineoppfriskning om høsten. Hver voksen bør imidlertid ha minst tre såkalte antigenkontakter, minst to av dem som vaksinasjon og omtrent en annen som infeksjon. De som oppfyller dette, har sannsynligvis tilstrekkelig beskyttelse og trenger ingen booster-vaksinasjon. Et unntak er mennesker over 60 år og de med tidligere sykdommer som har en høyere risiko for et alvorlig sykdomsforløp, samt medisinsk personell som ofte er i kontakt med viruset og sårbare grupper.

Alle disse menneskene bør vaksineres igjen mot korona om høsten - forutsatt at den siste vaksinasjonen eller infeksjonen var mer enn et år siden. Fordi selv om beskyttelsen mot alvorlige sykdomsforløp er ganske robust, svekkes den over tid. Den som er yngre og ikke har tidligere sykdommer, men likevel ønsker å bli vaksinert, fordi den siste infeksjonen var mer vedvarende enn forventet, kan gjøre det. Også foreldre som ønsker å vaksinere barna sine, kan gjøre dette - selv om det ikke er noen vaksinasjonsanbefaling fra FHI. Det er ingen feil beslutning, fordi hvis du vil vaksinere barnet ditt, er vaksinasjonsrisikoen veldig lav.

Med en avtale for booster-vaksinasjon kan man imidlertid vente litt. Fordi sannsynligvis fra slutten av september vil det være vaksiner tilgjengelig i Norge som er tilpasset en variant av Omicron som for tiden sirkulerer i Norge - nemlig XBB.1.5. Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA anbefalte for få dager siden å tillate denne tilpassede vaksinen fra Pfizer i Europa. Modernas vaksine bør også følge snart i denne prosessen.

Av de for tiden sirkulerende variantene inkluderer også Eris. Eris har en sterk likhet med XBB.1.5. Og som Pfizer-selskapet rapporterte, antyder de første musestudiene i det minste at de tilpassede vaksinene fungerer godt mot den. Så langt, så bra - var det ikke for Pirola, en annen ny virusvariant som først ble oppdaget i Danmark i juli og som siden er påvist i Sveits, Sør-Afrika, Israel, USA og Storbritannia.

Det spesielle med Pirola, også kjent som BA.2.86, er det store antallet mutasjoner. Mer enn 30 av dem finnes i dens genom. Verdens helseorganisasjon har derfor satt varianten under observasjon: Dette er den første av tre eskaleringsnivåer. Den andre refererer til varianter av interesse, som også inkluderer Eris, og den siste gjelder for såkalte bekymringsfulle varianter.

Gitt det store antallet mutasjoner, er eksperter bekymret for at Pirola kan unngå immunforsvaret bedre enn tidligere varianter. Og hvis spikeproteinet har mange mutasjoner, passer mange av antistoffene som man har på grunn av tidligere vaksinasjoner eller infeksjoner, ikke lenger helt. Det er imidlertid fortsatt ikke nok data til å si sikkert om Pirola faktisk er mer smittsom eller enda farligere enn de varianter som for tiden sirkulerer. Det samme gjelder alvorlighetsgraden av sykdommen. Og om BA.2.86 i det hele tatt vil bli dominerende, er også fortsatt uklart.

Og selv om Pirola også skulle sirkulere i Norge i fremtiden, vil det viktigste være å observere nøyaktig og tilpasse tiltakene deretter - for eksempel vaksinasjonskampanjer, men også beskyttelsestiltak for spesielle risikogrupper. Det er ingen grunn til panikk. Men å ignorere Pirola ville være uansvarlig. Så vær oppmerksom på nye data og informasjon.

Generelt kan vi si at den totale epidemiske situasjonen fremdeles er godt under kontroll i Norge. Men vi bør fortsette å overvåke situasjonen nøye og vurdere ny kunnskap som kommer inn. Selv om pandemien virker å være i en "stabil fase", er virusets evne til å mutere, og potensialet for nye varianter, grunner til å være forsiktig og årvåken.

Det er med denne bevisstheten at vi bør nærme oss de kommende ukene og månedene. Hvis vi blir for sikre på oss selv, kan dette føre til at beskyttelsestiltakene svekkes, og dermed gir det plass for nye utbrudd og potensielt nye varianter. Vaksinasjoner, boostere, hygienetiltak og fornuftig sosial distansering er fortsatt de beste verktøyene vi har for å holde sykdommen i sjakk. Til tross for alle forsikringer, er det viktig å ikke glemme de viktige lærdommene samfunnet har tilegnet seg de siste årene: Dersom man er forkjølet, bør man ikke dra til arbeid som en "helt", men heller ta ansvarlig avgjørelse om å bli hjemme. Og ja, det er fortsatt fornuftig å bære et munnbind hvis man må gå til butikken eller apoteket med en forkjølelse. Alt dette er en manifestasjon av hensyn og solidaritet. Det er fullstendig irrelevant om det er influensa, korona, eller et annet patogen.