Vi kan ikke bare bruke kraft og strøm, vi må også være med å produsere den

For litt tid siden hadde vi en fantastisk uke i Porsgrunn og Grenland, Industriuka, som virkelig er i ferd med å etablere seg som den viktigste industrielle møteplassen i Norge. Heia Bård Strandheim, Powered by Telemark, NHO, LO og alle dere andre som har bidratt til å skape denne spennende møteplassen her i Grenland!

Grenland er ett bo-og arbeidssted. Vi snakker om VÅR industri, VÅRE arbeidsplasser, VÅRT felles ansvar for bærekraft, VÅRE felles klima og miljøutfordringer, og VÅR oppgave med å bidra til å framskaffe areal og løsninger for å produsere ny fornybar kraft.

Som vi sier i Skien: Vi kan ikke bare bruke kraft og strøm, vi må også være med å produsere den. Og vi må nok også bli mye flinkere til å spare på den, siden vi forbruker langt mer enn de fleste andre innbyggere på vår felles klode.

Derfor har bystyret i Skien, som en av få kommuner i Norge, vedtatt en viljeserklæring for fornybar kraft. Uten forbehold.Men ikke uten kritisk blikk og sterke hensyn når det kommer til natur-og artsmangfold, biologi og miljø.

Parallelt med diskusjonene om produksjon av kraft, har debattene om prioritering av kraft eskalert. Næringsministeren sa, i åpningen av Industriuka, at vi må ta debatten om prioritering, og at hans anbefaling var to-delt, nemlig at de modne prosjektene må få kraft først, og at eksisterende industri må prioriteres.

Vi er stolte av industrien vår i Grenland, og den betydningen industrien har hatt for regionen, fylket og landet vårt i hundrevis av år, og som den fortsatt har. Vi høster stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse for ambisjonene vår industri har for å bli den grønneste av alle.

Og med så stor andel som industrien vår bidrar til av miljø og klima-utslippene, så må vi ha ambisiøse mål. Samtidig vet vi at det også må nye, grønne satsinger til, om vi skal klare å erstatte verdiskapingen olje- og gass har bidratt med, og også nå ambisiøse mål om økt eksport.

Grunnlaget for fremtidig verdiskaping legges nå. Erfaringen fra Grenlands, og Telemarks, stolte og framoverlente industrihistorie er at vi må ha et mangfold av industrielle satsinger.

Vi vet aldri med sikkerhet hvilke satsinger som blir realisert, hvilke som blir borte eller hvilke som blir framtidas vinnere når det kommer til verdiskaping og nye, grønne arbeidsplasser. Det har over 100 år med industrihistorie vist oss telemarkinger.

Norge og Grenland trenger derfor både en grønnere eksisterende industri – og rom for nye satsninger som leverer verdiskaping og nye løsninger inn i det grønne skiftet: En både og strategi, som vi sier i Skien.

Vi vet heller ikke om all eksisterende industri er bærekraftig nok. Om den har livskraft nok. Å stille kritiske spørsmål rundt disse problemstillingene, er også viktig i den politiske debatten.

Foruten behovet for mer kraft og mer kompetanse, så vet vi med sikkerhet, at digitalisering er et absolutt for vårt hel-digitale samfunn, og også et absolutt for gjennomføring av det grønne skiftet i landbasert industri.

Vi må ha mer data, mer teknologi, mer innovasjon på disse områdene, for å nå våre ambisiøse mål om en grønnere industri og et grønnere og mer bærekraftig samfunn. I Skien har et stort, anerkjent amerikansk teknologiselskap kjøpt ei diger tomt på over 2000 mål, med mulighet for å bygge datasenter. Området er 120% større enn hele Herøya Industriområde.

Datasentre er hjertet i den digitale infrastrukturen- og en utrolig spennende ny industri i sterk vekst, som Norge bør ta en del av. I et sikkerhetspolitisk perspektiv, der vi bla ser hvordan russerne kategorisk er ute etter å ramme kritisk, digital infrastruktur, for å igjen ramme Ukraina hardest mulig, skjønner vi hvor viktig det er å ha noen av de store datasenterne på trygg, norsk jord.

Datasenter-satsingen Skien er vår «brikke» i det regionale puslespillet, som handler om å bygge framtidas grønne, stabile industri. Samtidig som vi helhjertet heier på øvrig industriutvikling i regionen vår.

Visste du at gjennomsnittlig er du og jeg innom ca. 40 datasentre hver dag? Både banken din, skattekontoret, sykehuset, fastlegen, forsikringene dine, NAV, politiet, toll, Forsvaret, avisene, podcaster, fly-og togbilletter, søkemotorer, videomøter, deling av bilder og videoer, sosiale nettverk og netthandel, bor i et datasenter.

Etter vår mening kan vi ikke snakke om samfunnsutvikling, industriutvikling eller grønt skifte uten å snakke om digitalisering. De strategiske grønne satsingene regjeringen har lansert, som havvind, CCS og batterinæring, er alle avhengige av effektiv, sikker og bærekraftig dataprosessering. Men dette er det vi kaller NY industri!

Alikevel, søker du etter de 10 største selskapene i verden nå på internett, så finner du at ca 8 av 10 er digitale/teknologiske selskaper i en eller annen form. Hvem visste det for 20 år siden?

Debatten om prioritering av kraft har flere perspektiver og mange dilemmaer, og eksempelet med digitalisering og dermed datasenter bruker jeg for å vise en del av kompleksiteten.

«Alt henger sammen med alt», sa tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som er mest kjent for å ha gitt politikken en miljø- og kvinneprofil som også gjorde seg gjeldende internasjonalt. Jeg tror også at alt henger sammen med alt, og at det er viktig å forstå sammenhenger når viktige prioriteringer skal gjøres.