– Dette bør være mulig å innføre ganske raskt, for å bedre klimatallene bittelitt, sa Hilde Forberg Andersen (MDG) i denne ukens møte i administrasjonsutvalget i Porsgrunn kommune.

Hun etterspurte status på klimatiltaket i kommunen om å redusere kjøttforbruket.

– Det høres ikke så vanskelig ut å innføre, sa hun.

Mon det. For gamle og syke har ikke akkurat klappet i hendene over etter å ha blitt servert vegetarmat og fisk i stedet for kjøttretter.

– Dette har ikke vært veldig godt mottatt av kundene, pasientene som vi først og fremst skal sørge for at får god ernæring, men de har ikke gitt opp dette prosjektet, kommenterte kommunalsjef Aud Fleten, som hadde innhentet dagsfersk info fra det kommunale kjøkkenet.

Det hører med til historien at Forberg Andersen senere modererte seg, og påpekte at «man får fort et verstingstempel hvis man skal ta kjøttet fra de eldre og syke» og at «det høres ikke bra ut» før hun dro en parallell til bilkjøring. Altså at noen må kjøre bil.

Å legge om kostholdet til kommunens eldre, som et klimatiltak, er helt håpløst. Dette prosjektet, som Fleten omtalte det, er det bare å hive i komposthaugen sporenstreks. Ikke bare fordi det er temmelig tarvelig å tvinge uønsket mat på gamle og syke, men også fordi effekten av dette er så marginal og ubetydelig at det faktisk gir et helt annet utbytte enn hva som er ønskelig.

Det er en vedvarende og omfattende utfordring med klimapolitikken, både i stort og smått, at det er krevende for folk flest å få et godt nok eierskap til den. Man skal være god retoriker for å overbevise folk om at det å nekte eldre i Porsgrunn kjøttkaker er et klimatiltak som bidrar til å redde kloden.

Først og fremst fordi det ikke henger på greip, men så er det heller ingen som har påstått dette. Debatten kan imidlertid fort slik. Særlig når kineserne bygger ut sin kapasitet på kullkraft og utslipp per kineser og nordmann begynner å nærme seg hverandre.

Det er ikke hensynet til klima som er det avgjørende for at folk velger å kjøpe elbil framfor fossilbil. Folk kjøper elbil fordi det er økonomisk fornuftig. At det gir mindre utslipp, særlig lokalt, er en hyggelig bieffekt, og for egen del opplever jeg dette som litt ekstra hyggelig når jeg ratter rundt på strøm.

Dette skjer fordi vi har en skatte- og avgiftspolitikk som er skrudd sammen på en måte som gjør at vi oppnår akkurat det vi vil. Den norske elbilpolitikken er en gigantsuksess.

Jo, dersom vi alle spiser mindre kjøtt, vil det bidra til å redusere klimautslipp, men det er andre og langt bedre grunner til å justere kostholdet sitt noe. Myndighetenes råd, som baserer seg på forskning, er helt entydige:

«Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er forbundet med økt risiko for enkelte sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdom. Et kosthold som inneholder lite av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil dermed kunne være mer helsefremmende,» heter det i en ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring.

Her fastslås det videre at «et vegetarisk kosthold (inkludert et vegansk kosthold) er forbundet med lavere risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt, sammenliknet med et tradisjonelt kosthold» og at «personer med vegetarisk eller vegansk kosthold har ofte lavere nivåer av fettstoffer i blodet, lavere blodtrykk og har økt sannsynlighet for å leve lengre».

Noe av forklaringen kan også være at «personer med vegetarisk eller vegansk kosthold er ofte mer helsebevisste, fysisk aktive og røyker sjeldnere enn personer som ikke har et slikt kosthold».

Selv har jeg justert mitt eget kosthold. Primært fordi jeg er blitt flinkere til å være i aktivitet. Og det er bare å si det som det er: Du får ikke lyst på en baconpølse etter en løpetur. Lysten til å spise på Burger King er ikke-eksisterende etter at man har vært en tur på Sats.

I forlengelsen av dette: Hvis man først begynner å tenke litt på hva som faktisk er ingrediensene i pølsa og hva det koster deg å stoppe på bensinstasjon et antall ganger i uka for å handle disse greiene, kommer man temmelig raskt til en svært enkel konklusjon...

Så da blir det mer grønt og mer fisk. Veldig mye mer fisk. Bonusen er at ungene elsker det også. Behovet for og forbruket av kjøtt har ergo falt dramatisk. Og det føles ikke bare riktig, det merkes at det er bedre for kroppen.

Baksiden av medaljen er at fisk og sunn mat er temmelig kostbar. Det er, pussig nok, billigere å handle mat som nærmer seg matavfall, sammenlignet med rene råvarer.

Debatter om mat blir fort absurde. De mest ytterliggående vegetar-forkjemperne har sitt motstykke i regjeringsapparatet. Dette landets landbruksminister, Sandra Borch (Sp) mener at middag uten kjøtt ikke er middag. Kjøttfri mandag er, ifølge Geir Pollestad i Sp «jåleri».

Begge tar åpenbart feil og bidrar til å ødelegge diskusjonen om hva som er mest fornuftig. Sannsynligvis fordi det neppe er lurt å spise enda mer kjøtt. Jeg vil anta at kjøttprodusentene her i landet ikke applauderer en slik idé, men gode tiltak blir ikke dårlige fordi de utfordrer noens forretningsmodell.

Vi har lange tradisjoner her i landet for å tilpasse skatte- og avgiftssystemet til hva som er bra for oss. Noen kaller det formynderi, men det gir utvilsomt mening å avgiftsbelegge varer som tobakk og sukker. Derfor er det ikke helt på jordet å argumentere for å avgiftsbelegge kjøtt i større grad, men det er neppe lurt å selge dette inn som CO₂-avgift, slik Høyre har gjort.

– Dersom alle skal spise importerte belgfrukter, avokadoer og mandler, ender vi opp med det stikk motsatte av bærekraft, sa Jenny Klinge (Sp) til Aftenposten da det kom nye kostholdsråd nylig.

Ett av rådene var at det anbefalte inntaket av rødt kjøtt i Norden bør være lavt og av helsegrunner ikke overstige 350 gram tilberedt vare i uken og at det – av bærekraftsgrunner – bør være «vesentlig lavere enn 350 gram».

Visst er rådene blitt kritisert fra faglig hold, men Klinge argumenterte for at rådene truer norsk matberedskap, og selv om hun, til avisen, påpekte at hun er opptatt av å ha et sunt og variert kosthold, får hun seg til å si at «jeg er aller mest opptatt av ikke å sulte i hjel dersom det kommer en krig eller andre situasjoner som gjør at vi ikke får importert mat».

Det er en god idé at folk ikke sulter i hjel, men jeg vil tro at sjansen for at folk dør av matmangel som følge av krig i Norge er usedvanlig mye lavere enn at folk dør som følge av dårlig helse og lite gunstig kosthold.

På samme måte som eldre og syke antagelig har det bedre og lever lenger med koteletter og kjøttkaker enn fisk og kikerter som de ikke vil ha.

God helg og god middag, Telemark!