Sommeren er lagt bak oss, turistene dratt hjem, det er festivaltid, valg og høstlige kvelder foran oss.
Av og til må vi stoppe litt opp og minne hverandre på hvorfor vi satser på byutvikling og vårt kjære Skien sentrum. Kjernen i enhver byutvikling er folk. Vi trenger flere folk som ønsker å jobbe, bo og bruke byen vår. Alle byer er ulike. I arbeidet med sentrum er det viktig å bygge på byens sterke sider. Skien har veldig mange kvaliteter, og en av de virkelig flotte er nærheten til vann. Vi er reine Venezia, pleier jeg å si til besøkende. Litt på skjemt, litt på alvor. Byens historiske utvikling bygger mye på bruken av vannveiene og vannet som grunnlag for å drive næring, industri og transport.
Nedleggelsen av hjørnesteinsbedriften Norske skog Union i 2006 var smertefullt for byen, men ble også starten på en transformasjon og endring. Det gjorde det mulig å utnytte vannfronten rundt Bryggevannet på en helt ny måte.
Det er ulike meninger om byutvikling, og det er bra. Alle som ytrer seg er glade i Skien, og ønsker det beste for byen vår. I et demokrati er det også lov å prøve seg på omkamper, og det kan være situasjoner hvor det kommer ny kunnskap som gjør at beslutninger bør ses på på nytt.
I slike debatter må det likevel kunne forventes at diskusjonene forholder seg til fakta i forhold til de beslutningsprosessene som har vært gjennomført.
I flere debatter den siste tida kan man få inntrykk av at reguleringsplanen for Skien Brygge ble vedtatt på en ureglementert og feilaktig måte. Det er ikke riktig. Sannheten er at dette var en omfattende prosess, som foregikk over flere år og i flere faser, med mye offentlig diskusjon, politisk forankring, offentlige informasjonsmøter, og politisk beslutninger i helt åpne møter på helt vanlig måte. Ett av de mest sentrale temaene i diskusjonene var hvordan bebyggelsen skulle forholde seg til vannet. Det ble arrangert studieturer til byer vi liker å sammenligne oss med, nettopp for å finne gode ideer og løsninger. Og prosjektet er ikke i mål. Vi bygger stein på stein, i tett og god dialog med utbyggerne.
Et annet viktig punkt, som har fått fornyet aktualitet, er økt risiko for ekstremvær og flom. Her går debatten på sosiale medier som om dette ikke er undersøkt grundig eller at utbyggere og kommunen ikke har fulgt overordnede myndigheters anbefalinger. Det er feil. Skien har historisk vært utsatt for flere flommer. Seinest i 2015. En by som ligger tett på en stor elv, med kanal og forbindelsen med Norsjø og snørike fjell i øvre Telemark, må alltid ha beredskap og kunnskap om flom og ras. Jeg er ingen ekspert, men når det kommer tydelig fram i saken at det er tatt hensyn til 200 års flom og i tillegg sikkerhetsmargin for havnivåstigning og stormflo, så stoler jeg på det.
Det er en fare for at vi går tom for folk før vi går tom for penger, sier norske myndigheter. Rekrutteringsutfordringene merkes allerede hos oss i likhet med mange andre kommuner. Vi er i en konkurranse om kompetanse og «de flinke folka», og derfor må vi tørre og prioritere arbeidet med by- og næringsutvikling. Vi må bli enda mer attraktive, selv om utviklinga de siste årene har gått i riktig retning. Det er viktig at vi som kommune tilrettelegger for at vi får investeringer, og at privat kapital, som Skien by i stor grad er bygget på, kommer hit. Vi vil for eksempel ikke bli prioritert av staten i kampen om å få nytt togstopp i sentrum hvis vi ikke er en by i vekst i antall folk som bor og jobber her.
Som politikere må vi tørre å stå i stormen. Samtidig som vi må lytte, informere med fakta, og ha mye og åpen dialog i prosessene som kommer. Jeg heier på utviklingen på Klosterøya og Skien Brygge, og på alle andre gode prosjekter i byen og regionen vår som gir investering og bolyst. For vi er avhengig av flere arbeidsplasser, flere folk som bor og investerer her, hvis vi som kommune skal klare å gi gode tjenester til barna våre og våre eldste også i framtida.
