Byen vår
En gang var du helt ny
Som et nyfødt barn, var du
Etter hvert vokste du deg større
Og nå er du nesten ikke til å kjenne igjen
Med lange bein og armer
Men det er deg
Det vet vi
Fordi du bor der du bor
Stort sett har du holdt deg frisk i alle år
Men som alle andre i oppveksten ble du også syk
Mange ganger
Men en gang holdt du på å dø
Det var skikkelig kritisk
Og du svevde mellom liv og død
Til alles store glede kom du deg på beina igjen
Og etter en tid stod du der og blomstret i full skjønnhet
Som årene har gått har du skaffet deg mange slektninger
Og du har alltid et stort og varmt hjerte til alle som vil komme på besøk til deg
Døra di er alltid åpen
Både for store og små
Gamle og unge
Til tider mener jeg å høre at det er noen som er så kritiske til deg
De sier du har det for kalt om vinteren
Og når det regner blir de våte
Og så går de andre steder som har mer varme og tilby
Og som har tak som ikke er lekk
Her forleden dag da jeg var innom deg
Kjente du deg litt ensom og at det var litt tomt rundt deg
Kan dere ikke komme litt oftere på besøk, sa du
Jeg fikk dårlig samvittighet
Og hadde ikke noe å si til mitt eller andres forsvar
Kunne prøvd meg på å si at det er så vanskelig å få parkert bilen utenfor
Men, da hadde du bare sagt at det går da buss
Jeg må dra litt på smilebåndet
For jeg vet du har rett
Det er tomme unnskyldninger
Og jeg vet det er urimelig å ikke ta vare på en god, gammel venn
Som alltid har vært der
Og som ønsker å være der
For oss
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no