Hvordan organiserte og ytret skeive folk seg i Grenland på 1970 og 80-tallet? Hvis du var skeiv i Grenland på slutten av 1970-årene, hvilke muligheter hadde du til å møte likesinnede og til å få informasjon som kunne bidra til selvforståelse og aksept?
Grenland et mørkeland for homofile?
I august 1978 trykket Telemark Arbeiderblad et intervju med Geir Hagland fra Det norske forbundet av 1948 (DNF-48). Han var på vei til Grenland for å spre informasjon om homofili gjennom foredrag og stands i gågatene i både Skien og Porsgrunn, og han mente at Grenland var et mørkeland for homofile.
Han pekte på at distriktet ikke hadde en eneste forening for homofile, og mente å vite at mange levde som «vanlige» heterofile borgere i uka. De dro til Oslo i helgene for å «leve ut» og at dette førte til mange psykiske plager som fulgte av å måtte leve et dobbeltliv. Han var også opptatt av de kreftene som motarbeidet kampen for homofil frigjøring ved å stigmatisere og stille homofile i klasse med tyver, narkomane og overgripere. Og intervjuet fikk umiddelbart svar fra en opprørt leser som mente han burde «kjeppjages fra byen».
Forum for lesbiske og homofile i Grenland
Det fantes på begynnelsen av 1980-tallet fortsatt ingen organisasjon som favnet både homofile kvinner og menn i Grenland. Det bestemte en liten gruppe mennesker seg for å gjøre noe med.
De oppnevnte et interimsstyre og begynte å samle støtte for å opprette en ny organisasjon. 28. november 1984 ble et stiftelsesmøte holdt i Schrøders selskapslokaler i Porsgrunn, og det første styret valgt i en forsamling av rundt 30 oppmøtte. Navnet ble Forum for lesbiske og homofile i Grenland.
Ut av skapet og inn i samfunnet
Det fantes ikke mange arenaer eller utesteder i Grenland der homofile åpent kunne treffes på 1970 og utover 1980-tallet. Dannelsen av organiserte miljøer var motivert av et behov for å skape naturlige og trygge møteplasser der en kunne finne samtalepartnere, og samvær med andre som falt utenfor den heteronormative livsstilen, uten å bli utsatt for trakassering eller uforstand.
I de første intervjuene med initiativtakerne til FLHG pekes det på at det nok var mange som fortsatt levde fordekt og mange levde i ulykkelige ekteskap. Parolen til FLHG i 1989 var «ut av skapet og inn i samfunnet», men det skulle ta tid før mange følte seg trygge nok til å ta det skrittet.
Viumdals radiopreken
En person som særlig satte sinnene i kok var pastor i pinsemenigheten Tabernaklet i Skien, Jan Kristian Viumdal. Han holdt en radiopreken i menighetens sendeflate på Radio Grenland i 1985 der han sammenliknet homofili med pedofili og dyresex og påkalte Gud til å frelse de som henga seg til slike syndige handlinger og straffe de som ikke lot seg frelse.
Grenland kristne senter var en annen frikirkemenighet som etter egen overbevisning representerte det eneste rette teologiske synet på homofili-saken. Dette miljøet engasjerte seg i kampen mot homofil frigjøring og tok på seg oppgaven med å utføre Guds vilje.
De som aktivt praktiserte homofili var ikke frelst, homofili var en sykdom som var forårsaket av demoner. Og som andre demoner kunne de fordrives, noe menighetens forkynnere mente seg kompetent til å utføre.
Det er ikke så underlig at mange oppfattet klimaet i Grenland som vanskelig å leve i som åpent skeiv på 1980-tallet. Det er imidlertid også et faktum at mange krefter dro i samme retning for å skape det rommet av aksept og toleranse som hadde manglet.
Dynamikken mellom politisk aktivisme, systematisk informasjonsarbeid, langsom holdningsendring i befolkningen og konkret endring av lovverk utvider stadig rommet for å leve skeive liv og uttrykke skeiv kultur. Når dette mangfoldet blir mer synlig og tar plass i samfunnet utløses også verbale motreaksjoner, trusler og i noen tilfeller også voldshandlinger.
Dagens skeive Grenland
I dag representeres det organiserte skeive miljøet først og fremst av FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Telemark og Vestfold og av Grenland Pride. Hvert år arrangerer de den lokale Pride-markeringen. Hvor tolerant er dagens Grenland? Regnbueflagget har nådd de fleste offentlig institusjoner som rådhus, utesteder og idretts – og kulturarenaer og Pride feires både av og ikke minst sammen med skeive.
Det er et evighetsarbeid å skape, utvide og opprettholde trygge rammer rundt hvert enkelt menneske i et samfunn som ønsker å bygge på og gi rom for mangfold. Dette lille tilbakeblikket i Grenlands skeive fortid viser at holdningsendringer forutsetter endringsagenter som har gjort og fortsatt gjør en stor, modig og systematisk innsats. De har vært villige til å ta en personlig risiko ved å synliggjøre skeive liv og skeiv kultur. Dermed har de bidratt til å gjøre også Grenland litt mindre av et «mørkeland» for homofile og et bedre sted for oss alle.
22. oktober arrangerer Telemark Museum og Grenland Pride seminaret «Grenland under regnbuen» der en rekke innledere skal snakke om det historiske og det fremtidige Grenland med et skeivt blikk.