Skal vi lykkes bedre enn tilfelle er i dag, må det omstilling og utviklingsarbeid til i skolen. Det er et visst handlingsrom for det innenfor dagens overordnede faglige og økonomiske rammer. Det handlingsrommet bør ledelse og medarbeidere stå fritt til å nytte seg av uten politisk innblanding.
Det er likevel grunn til å spørre om ikke man politisk, fra stat og kommune, har underbudsjettert dagens grunnskole. Har politisk ledelse i tilstrekkelig grad tatt innover seg samfunnsmessige endringer og utfordringer som påvirker unger og ungdom og som skolen derved blir stilt overfor? Er dette hensyntatt når økonomiske rammer legges? Jeg mener nei.
Dels er nye utfordringer kommet på i skolen, utfordringer som må svares opp i og utenfor skolens klasserom. Dels må etterslep i bl a vedlikehold av lokaliteter og utstyr håndteres. Nye krav til læremidler, lokaliteter og utstyr følges opp. Særlig gjelder dette tilrettelegging for mer en lekbasert begynneropplæring. Og behov for oppgradering med tanke på opplæring i praktiske fag.
Det vil være en viktig, riktig og lønnsom investering å styrke læringsmiljøet for unger og ungdom og samtidig bedre arbeidsmiljøet for voksne. Selv om flertallet av elever og lærere opplever mestring og trivsel i skolehverdagen , er det urovekkende mange meldinger om adferdsproblematikk i klasser og skoler. Skolevegring , fravær og frafall er daglige og store utfordringer for den enkelte og for skolen som sådan.
Politisk sett er oppgaven å legge rammebetingelser som i praksis gir skoleledelse og medarbeidere handlingsrom og hjelp til selvhjelp, metodefrihet under metodeansvar. Gi rom for forsøk, rom for reelle valg - som mellom trykte og digitale læremidler. Rom for færre elever per lærer når det er behov for det. Rom for å vektlegge praktiske fag i større grad , kanskje til og med kunne opprette en egen praktisk linje på ungdomstrinnet.
Etter Skien Venstres mening er det langt bedre å bruke penger på forhold jeg her har pekt på, framfor å tilby enda et skoleår.