Blir det flere eller færre lærlinger med forslaget til ny opplæringslov?
Regjeringen har sendt over til stortinget et forslag til ny opplæringslov som nå skal vedtas før sommeren. Selve proposisjonen er på over 700 sider og inneholder sikkert mange fornuftige forslag til endringer eventuelt justeringer.
Men på et av områdene i forslaget mener jeg regjeringen bommer kraftig på målet, og det er den delen av loven som heter «videregående opplæring i bedrift» og da spesielt hvordan regjeringen ser for seg reguleringen av det vi dag kjenner som «opplæringskontor».
Kort fortalt så har Fag- og yrkesopplæringen lange tradisjoner i Norge, likeledes har opplæringskontorene. På begynnelsen av 1960-tallet slet flere håndverksfag med rekruttering. En viktig grunn til den lave rekrutteringen, var at særlig de mindre lærebedriftene vegret seg for å påta seg opplæringsansvaret for hele læretiden. For å sikre stabil rekruttering til fagene, ble de første opplæringskontorene etablert på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Lærlingene skulle da inngå sin lærekontrakt direkte med opplæringskontoret, som igjen påtok seg de forpliktelsene som bedriftene vegret seg for.
Gjennom dette systemet har unge lært seg et fag samtidig som de har jobbet og blitt integrert i arbeidslivet, samtidig har bedriftene fått tilført helt nødvendig faglært arbeidskraft.
Siste forskning på dette ble lagt frem i 2021 og viser at det norske systemet med opplæringskontor er en stor suksess for fag og yrkesopplæringen.
Derfor er det med stor skuffelse jeg registrerer at regjeringen nå foreslår i ny opplæringslov, at ordningen hvor opplæringskontoret som til nå har vært en kontraktspart sammen med bedriften og lærlingen avvikles, og erstattes med at hele ansvaret overføres til bedriften alene.
Bare her i Telemark har vi løpende cirka 1600 lærekontrakter fordelt på cirka 1000 lærebedrifter. Flesteparten av disse igjen er små og mellomstore virksomheter. Disse bedriftene er i stor grad helt avhengige av opplæringskontor for å kunne rekruttere, ta inn og følge opp lærlinger slik man gjør i dag.
Å ansette en lærling i dag innebærer et stort ansvar for bedriften. Ikke bare skal du gi nødvendig opplæring, men du skal i tillegg lære opp og legge til rette for hvordan arbeidslivet fungerer. Spesielt når det da dukker opp forhold knyttet og utfordringer som både kan være av personlige art og karakter, vil virksomheten og da spesielt de mindre virksomhetene ha behov for bistand og assistanse fra opplæringskontoret.
Du trenger ikke være rakettforsker for å forstå et dersom opplæringskontoret blir «degradert» til et samarbeidsorgan slik regjeringen foreslår så vil mange bedrifter kvie seg for å ta inn lærlinger med de krav og ansvar det vil medføre.
Bare her i Telemark har vi i dag 16 opplæringskontor. Mange av disse igjen er samlokalisert i Skien. I dette fellesskapet får lærlingene og bedriftene som er tilknyttet lærlingeordningen verdifull veiledning og tilrettelegging for lærlingeløpet, samt at lærlingene får en arena for både teoretisk og praktisk påfyll som de er avhenge av i tillegg til den opplæring som den enkelte lærlingebedrift kan tilby.
I dag opplever vi det som utfordrerne at alt for få unge velger yrkesfag og fagutdanning, i tillegg ser vi også med bekymring på de store antall unge som står utenfor utdanning og arbeidslivet, samtidig som det innenfor mange bransjer og virksomheter i vårt område er stor etterspørsel etter arbeidskraft.
Så derfor er spørsmålet
1. Vil ny opplæringslov gi oss flere lærlinger?
2. Hindre flere i å droppe ut av utdanning eller yrkesliv?
3.Hidra til at flere velger yrkesfag?
4.Bidra til at færre havner i utenfor skap?
Hvis svaret på disse er NEI, så MÅ stortinget omgjøre regjeringens forslag på dette området i ny opplæringslov.
Å rive ned noe som det har tatt 50 år å utvikle, er å gamble med over 1000 læreplasser årlig i Telemark.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no