Mange lesere har sagt sin mening i denne debatten. Delta i vårt debattstudio nederst i denne saken.
Jeg, og MANGE lærere med meg, er drittlei av svartmalingen av skolen og jobben vi lærere gjør. Tror nesten vi har lyst til å danne et stort hylekor! Det er snart NOK!
Hva med den enorme økningen i spesialpedagogiske tiltak i barnehagen, Gisle Roksund? Også der er guttene overrepresenterte. Sterk økning i diagnoser, barn med atferdsproblematikk, flere og flere utagerende barnehagebarn. Hva er årsaken til det? Skaper barnehagen også tapere? Får de ikke lekt nok der heller?
– Å lese burde være en morsom lek i seg selv
Meg bekjent er det heller ikke lærere som diagnostiserer og medisinerer unger. Det er jo helt sykt hvor mange barn som gis sterke, sentralstimulerende stoffer. Er det HELT usannsynlig at dette kan ha noe med den økte skjermbruken og konstant stimuli i form av lyd, lys og bilder i bevegelse å gjøre? Og at små barn ikke får hjelp av trygge voksne til å takle følelsene sine, men heller får et nettbrett å spille på når det stormer inni en liten kropp?
Hva med å problematisere at unger blir slengt til seg en iPad fra de er ett år for at foreldrene skal få fred - i stedet for å møte dem på følelsene deres, aktivisere, kommunisere, leke med og stimulere barnet? Hva med forskningen som viser hvor skadelig skjermbruk er for barns kognitive, språklige og emosjonelle utvikling?
Hva med økningen i barnefattigdom? Hva med den lave pedagogtettheten i skolen? I ‘97 skulle alle grupper med mer enn 18 elever ha to pedagoger, nå er det ingen begrensning på hvor mange elever en pedagog på førstetrinn har ansvaret for. Jeg har hatt 28 fem-seksåringer alene.
Hva med at flere og flere lærere hver dag blir slått, bitt, spyttet på, sparket og kalt hore og fitte, pikk og jævel? Er det også bare skolens og lærernes skyld og ansvar, eller MÅ vi snart begynne å snakke mer om foreldreansvar, foreldrerollen og foreldreveiledning? Ja, det er viktig med traumebasert omsorg på skolen, men da må det også skje noe i hjemmet. Jeg vet at foreldre fortviler fordi de ikke får nok hjelp av barnevernet enda de selv ønsker det. Barnevernet er også rensket til beinet når det gjelder ressurser. Skaper barnevernet også tapere?
Hva med at lærerne ble avspist med tvungen lønnsnemnd under streiken, fordi det var fare for elevenes liv og helse? De blir ødelagt av å ikke være på skolen, men jammen også ødelagt av å være der. Hvor er logikken?
I ‘97 var heller ikke klasserommene fylt av barn som ikke kunne norsk da de begynte på skolen. Disse skal også ivaretas, og det krever ressurser. Har dette på noen måte blitt kompensert for? Barn med traumatiserte flyktningforeldre som står utenfor jobb og arbeidsliv, og som helsevesenet ikke har ressurser nok til å gi den hjelpen de trenger.
Hva med at skolene ikke har råd til å kjøpe inn lærebøker og kun bruker digitale ressurser når vi vet fra forskning at å lese på skjerm ikke er bra verken for lesesvake elever eller andre? Og at lærere hver dag bryter loven ved å kopiere hele eller deler av læreverk? Vi har ikke tid til å lage alt selv, og innholdet SKAL være i tråd med Fagfornyelsen.
Vi lærere er slitne nå. Slitne av all kritikken. Slitne av mangel på ressurser. Slitne av å bli pålagt oppdrageransvar og ansvaret for elevenes psykiske helse.
Du må se nyansene, Roksund, og det må jammen også politikerne og alle andre som mener og vet så mye om skole og hvordan vi lærere skal utføre jobben vår. Det er ikke bare leken som mangler i skolen. Vi trenger flere hender og nok penger til å kjøpe inn lærebøker, læremidler og inventar. Noen skoler er i tillegg i så dårlig forfatning at det må settes bøtter på gulvet under kraftig regnvær, toalettene er så fæle at ungene ikke tør å gå på do og vi har sjeldent penger til å ta med elevene på aktiviteter utenfor skolen.
F for fis, P for pupper!
Førsteklasselærere landet rundt gjør en kjempeinnsats hver dag, og ingen er så motiverte for å lære som skolestartere. De små har enormt med kunnskaper om tall, bokstaver og verden rundt seg. De leker, lærer og trives. Når en elev ikke trives, er det én for mye, men for å møte alle barns behov MÅ rammene være til stede. Og vét du hva? Det er faktisk MANGE foreldre som er kjempefornøyde med skolen og lærerne, for at barna deres lærer å lese, skrive og regne, takker oss for jobben vi gjør og forteller oss hvor glade de søte, små er i lærer’n sin. Hver dag får vi tegninger, kort og brev med hjerter og «jeg elsker deg»! Det får oss til å holde motet oppe! Vi er jo så uendelig glad i de helskjønne, ivrige småtassene!
Politikerne krangler om hvilken retning skolen skal ha, men få eller ingen lytter til lærerne. Det er VI som vet hvor skoen trykker. Når Skien kommune nå skal lage ny strategisk plan for oppvekst, kan du jo spørre om hvor mange lærere som er med i dét arbeidet. Det hjelper ikke bare med fine ord i ei blekke! Jeg savner også at skoleledere er mer tydelige på hvordan stoda egentlig er. Mange ledere føler dessverre at de har munnkurv, for de representerer jo skoleeier, må vite. Jeg har hørt om rektorer som får retningslinjer for hva de har lov å uttale seg om.
Ingen land i verden bruker SÅ mye penger på skole som Norge, men ingen steder kommer en så liten andel av pengesekken elevene i klasserommet til gode. Byråkrater, fagsjefer og direktører med millionlønninger sitter og bestemmer hvordan skolen skal være, mens vi lærere ofte opplever at avstanden mellom kontorene og klasserommene er enorm.
Jeg vét at det er systemet du vil til livs, Roksund. Men: ett år til med bare frilek løser ingen problemer, men vil forsterke forskjellene. Ikke undervurdér de yngste elevene, og ikke undervurdér oss lærere. Læring gjør ikke vondt. Ikke undervurdér eller generaliser alle elever, heller!
Trivselsundersøkelser viser at de aller fleste trives godt, og at de aller fleste er motiverte for å lære. Én elev som blir mobbet er også én for mye, og skolen må ALLTID jobbe for å forebygge mobbing. Men se hvordan voksne folk oppfører seg i kommentarfeltene, og se på mobbetallene i arbeidslivet. 4-5% av norske arbeidstakere opplever alvorlig mobbing på jobb. Voksne/foreldre skaper vennskap og MÅ være gode rollemodeller for barna sine. Du legger jammen meg ansvaret for det ALLER meste som er gærent her i samfunnet på skolen!
Vi lærere er verken sirkusartister eller ansatte i underholdningsbransjen for at elevene bare skal ha det gøy! Lek og læring går hånd i hånd, og skolen har et dobbelt mandat - utdanning OG danning. Skolens hovedoppgave er fortsatt undervisning, og vi kan ikke alene ta ansvaret for elevenes danning og psykiske helse. Det er et samfunnsansvar! Lærere er enormt glad i elevene sine - trøster og støtter, hjelper og motiverer, tar dem med på tur, lager hyggelige timer med spill og lek, legger sjela si i gode og varierte undervisningsopplegg og gjør så godt de kan.
Joda, vi lærere og skolen kan sikkert alltid bli bedre, og etter min mening bør læreres kompetanse i Begynneropplæring heves. Det er kjempeviktig å møte skolestarterne på deres premisser, ivareta deres behov for lek, bevegelse, variasjon og å gi dem mestringstro. Men: hvilke andre yrkesgrupper får høre at de aldri gjør en god nok jobb? Jeg bare spør.
Neste gang jeg skal være lærer på førstetrinn (håper det blir i august, for jeg elsker å være førsteklasselærer), skal jeg invitere deg en dag, Roksund! Jeg tror du ville ha kosa deg masse, og ungene hadde likt det kjempegodt. Du er jo en skikkelig bra lege og en fin fyr med gode intensjoner! Velkommen skal du være!
Dette var MIN utblåsning, og jeg vét at det ble langt og mye! Det gjorde godt å få det ut! Takk for at du leste!
Dette innlegget ble først publisert på Inger Tveits Facebook-side, og er gjengitt i Varden med hennes tillatelse.
Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Maktesløse i møte med alle forventninger
Nå handler vel lærernes motsvar slik jeg ser det mest om at de føler seg maktesløse i møte med alle forventinger både regjering, foreldre og barna selv har til skolen og skolesystemet. Jeg opplever at skolen i større og større grad handler om å få gode karakterer fremfor å utdanne og kanskje aller mest danne elever. "Les godt til prøven slik at dere får et godt resultat!" Men burde ikke poenget vært å jevnlig lære om faget i stedet for å få en god karakter i det? Karakteren føles å fortelle mindre og mindre om hva elevene faktisk kan og mer om hvor mye innsats de gjør før en prøve!
Hei Morten,
Takk for innlegg. Mange gode betraktninger her, som jeg er sikker på at både lærere, elever og foreldre kan kjenne seg igjen i.
Hilsen Heidi Erikssen
Ingen lekser de første fire skoleårene
Mitt forslag til å gjøre det bedre:
Ingen lekser i første 4 skoleår. Når de skal gis, må barna kunne klare å gjøre de på egenhånd.
Ingen iPad før 5. klasse.
Minst mulig stille sitting i hele barneskolen. De feste fagene burde kombineres med kunst og håndverk, gym og musikk.
Eget rom for spising (unna pulten og klassen).
Varm og sunn mat istedenfor tørre matpakker.
Hilsen
Hei Kadri,
Takk for innspill. Her var det mange spennende forslag! I dag får mange av førsteklassingene utdelt ipad allerede første halvår og har lekser fra første måned på skolen. Hvordan begrunner du forslaget ditt om ipad først i 5. klasse og leksefri frem til fjerde?
Hilsen Heidi Erikssen, Varden
Ikke barnas beste
Jeg også føler det er feil å snakke om «6 åringer» når sannheten og alvorligheten ligger i faktumet at flere er bare 5 år gammel når de begynner. Det er «bare seks måneder» men på dette tidspunktet betyr mye for de minste. Dessuten er lek så viktig at ja jeg føler at å frarøve ett helt år (særlig til de som ikke engang har fylt seks år) av fri lek er faktisk tragisk etter min mening. Jeg lurer faktisk på hva er det egentlig interessene som ligger bak reformen. Er det kanskje dyrere å ha barna i barnehagen for eksempel? Jeg aner ikke. For min del er det tydelig at det ikke er barnas beste
Hei Mariana,
Takk for innspill. Fint om du signerer med fullt navn neste gang du deltar i debatten hos oss!
Hilsen Heidi Erikssen
Vi bør snakke om hele skoleløpet
Stoltenberg-utvalget foreslo fleksibel skolestart med tanke på at barn har ulikt modningstempo. Folk er uenig om barn bør eller ikke bør begynne ved 6 år. Tror det blir for enkelt og at fleksibel skolestart er en god løsning. Ellers tror jeg vi bør snakke om hele skoleløpet, ikke bare 1 trinn. Det er for lite variasjon og en faglig ensretting med mer teori og skriftlighet som fører til færre mestringsopplevelser og mindre lærelyst for mange. Det er nå krav til skriftlighet i f.eks. gym, mat og helse og kunst og håndverk. Se f.eks. Udir på nett om "grunnleggende ferdigheter" i disse fagene.
Hei Kjersti,
Takk for et godt innspill i denne debatten. Nå startet dette med et leserinnlegg som var direkte knyttet til evalueringsrapporten av seksårsreformen som forelå i desember. Det er årsaken til at diskusjonen i all hovedsak har vært rettet mot problematikken rundt fem- og seksåringene.
Hilsen Heidi Erikssen
Til Heidi.
Den nåværende barnehagen har 4-5-åringer året før skolestart. Noen av barna har kanskje halvparten av punktene. Det skyldes hovedsakelig hjernens utvikling. Når barna kommer på skolen, er de alle avhengig av å jobbe seg gjennom denne lista før de starter med tall og regneoperasjoner. I tillegg må de få en grundig jobbing med begreper og grunnleggende begrepssystemer. Alt dette må være på plass før lesing og regning blir aktuelt. Dessverre blir dette ikke alltid ivaretatt i skolen. Mange barn får en skeivutvikling som ikke rettes opp. Det fører til matematikkvansker og lesevansker.
Diskusjonen er for lite konkret. Her er utviklingstrinn for matematikk.
Hvorvidt dette gjøres i barnehagen eller på skolen, er likegyldig. Poenget er at det må gjøres skikkelig.
Hei Kai,
Takk for innlegg. Tenker du at barna er klare for å lære dette allerede i barnehagen? Hva i diskusjonen mener du er for lite konkret?
Det motsatte av å fremme mestring
Jeg har også reagert på denne oppstillingen. Hva er poenget? Det er det motsatte av å fremme mestring. Hvorfor kan ikke barna få komme inn i gangen og kle på seg i sitt eget tempo? Mye bedre enn første mann til mølla prinsippet. Stiller meg bak alle poengene du belyser. Takk!
Hei Louise,
Takk for engasjement! Husk å signere med fullt navn neste gang du deltar i debattstudio hos oss.
Ingen skam å snu
Til Lena.
Barnehagen har ikke lenger førskole. Det finnes ikke lenger. Før var det Førskole året før barna startet på skolen det året de fylte 7 år.
Å kalle aktivitetene for førskole på 4-5-åringer, blir meningsløst.
Skolene har det heller ikke. Derfor har vi alle de barna som sliter med skolen allerede fra høsten i førsteklasse. Her burde Fjellvettreglene tas i bruk. Det er ingen skam å snu 6-åringene tilbake til barnehagen.
Hei Kai.
Takk for oppklaring. Poenget mitt var at det fortsatt er førskolegrupper i barnehager, men ser at det ikke var dette du siktet til.
Hilsen Lena
Da slipper vi "drittleie" lærere
Hva med mesteparten av livet med frilek? Da slipper vi "drittleie" lærere slik som lærer Inger. (Det burde vel være nok å være lei?) Hilsen paragliderpilot på 76 år.
Hei, Atle.
Takk for innspill. Er nok mange som ønsker seg det. Herlig å se at noen praktiserer det også.
Hilsen Julie, Varden
Jens Stoltenberg var seint ute med å løyse matte-koden, men...
For nokre år sidan fortalde Jens Stoltenberg om eit brev frå skulen til foreldra. Det var mykje positivt, men matte ville aldri den guten lære. Jens fortalde at han var svært seint ute med å løyse kodene for matte, men han er utdanna økonom. Han gjekk på Steinerskule....kva med klasseinndeling etter modenheit istaden for alder? Er og klar over ressursmangel i Norsk skuleverk...min samboer var lærar. Noverande bedre halvdel peikar
på mange foreldre sin frykt...min unge skal ikkje vera annleis!
Eg vart forundra....har trudd alle foreldre sitt ynskje var: best mogeleg læring for min unge.
Hei, Ivar.
Godt innspill og viktig poeng. Også Erna Solbergs historie om dysleksi er en viktig påminnelse om dette. Synes bildet Kai Bråthen har lagt under her, Top skills in 2020, var interessant rangering av ferdigheter/egenskaper samfunnet har behov for. Også relevant for det du skriver her. Ha en fin søndag videre.
Hilsen Lena, Varden
Tilbake til barnehagen
Til Tom Erik
Du spurte meg hva jeg tenkte var løsningen.
Man skulle jo starte leseopplæringen i førsteklasse på 5/6-åringene. Det var viktig å starte tidlig, sa byråkratene.
Dermed lagde de lesetester for førsteklasse. Sånn gjør kunnskapsløse byråkrater, politikere og rektorer.
Skolen funker omtrent på linje med Follo-banen.
Det var da vi fikk 6-åringene inn i skolen at problemene startet for alvor.
I starten skulle de ha et førskoleår lik det de hadde hatt i barnehagen.
Norge er det eneste nordiske landet som ikke har førskoleår.
Derfor bør 6-åringene tilbakeføres til barnehagen.
Hei, Kai.
Takk for svar. Førskole praktiseres fortsatt i norske barnehager for 5-åringer, men muligens ikke på samme måte som før reformen?
Hilsen Lena, Varden
Knallbra! Takk skal du ha!
Kompetente voksne
Veldig bra beskrevet. Er nok mange barn som opplever skolestart slik,trist.😔 5 og 6 åringene våre trenger å leke og få sosial kompetanse og læring i samspill med andre barn og nok kompetent voksne.
Hei, Bente. Takk for engasjement. Husk å signere innleggene med fullt navn neste gang du deltar i debattstudio hos oss.
Sett førskolebarna fri
Gang på gang skriver folk innlegg i debatten her hvor det fremkommer at ref. 97 ikke var en god reform og at det ikke har vært mulig til nå å tilpasse skolen rundt fem og seksåringenes behov slik reformen forutsatte. Flere med styringsansvar burde være villige til å ta poenget om at førsteklassingene, lærere eller skoler generelt ikke vil få det bedre så lenge de minste blir førsteklassinger over ett år før de tidligst burde. Reformen førte til mer press i alle retninger og lite positive effekter. Sett førskolebarna fri og la lærerne jobbe med 7 - 18 åringene. Reverser ref. 97!
Hei, Jennie Nicola.
Takk for engasjement og klar tale. Om du vil utdype ytterligere, send gjerne leserinnlegg til debatt@varden.no.
God helg!
Norge er det eneste nordiske landet som ikke har førskoleklasse for 6-åringene. En førskoleklasse skal bygge den grunnmuren hos hvert enkelt barn, slik at skolefag blir meningsfylt. Det er ikke snakk om ett år med frilek, men målretta pedagogisk arbeid som gir hver enkelt den utvikling som er mulig.
Barn utvikles sosialt, emosjonelt, fysisk, psykisk, perseptuelt, motorisk, språklig, klassifikasjon, seriasjon, en-til-kopling, reversibel tenking, begreper og begrepshierarki. Dette er grunnmuren som skal bygges før skolefag bør starte. Så blir spørsmålet. Hvor og hvordan gjøres dette best?
Hei Kai!
Interessant innspill! Samtidig tillater jeg meg å spørre: Hvordan tenker du dette gjøres best?
God helg!
- Tom Erik
Lesverdig og veldig bra innlegg fra lærer Inger Tveit som «setter skapet litt på plass». Å være lærer i «småskolen» i dag er nærmest akrobatikk på avansert nivå, ære være de som står i dette daglig og som tilrettelegger skolehverdagene på en god måte innenfor de rammer som er gitt dem. Les gjerne innlegget hennes to ganger!
Hilsen fornøyd farfar til flere barnebarn, jeg var lærer i småskolen på begynnelsen av 1970 tallet, ei tid da virkeligheten og skolehverdagen fortonet seg helt annerledes enn i dag. Jeg har stor respekt for dagens lærere!
Hei Tor!
Takk for at du deler!
Hilsen Tom Erik i Varden
Skolekulturen dominerte raskt
Jeg jobbet i barnehage og skole de første årene etter reformen. Skolekulturen dominerte raskt, med fokus på fag! Opplever ikke at det har gitt gode resultater, men heller nederlag og konformitet for mange!
Hei Marianne,
Interessant å få ditt perspektiv, som både har jobbet i barnehage og skole. Har du noen konkrete forslag til hva som ville gjort skolehverdagen bedre for de yngste elevene?
Hva med de som har knekket lesekoden før de begynner på skolen?
Hva så med de som faktisk har knekket lesekoden før de begynner på skolen? Jeg begynte å lese da jeg var 4 år og kjedet meg gjennom mange timer med (dette er 80-tallet) "LØKO" og "Hva leste du nå?". Dessverre førte denne "jeg er bedre enn de andre"-følelsen til at jeg ikke fikk venner blant de i klassen, kun i naboklasser og at jeg ikke hadde lært meg studieteknikk for ungdomsskolen og forbi, noe som igjen gav dårligere enn forventet karakterer og kanskje feil studieløp. Konsekvenstenkning er dårlig i skolen generelt.
Hei Sofie,
Ifølge lærere er det veldig ulik modenhetsgrad på førsteklassingene, helt fra 3-4-års modenhet til 7-8 år. Dette gjør det utfordrende å finne et undervisningsopplegg som treffer alle. Har du noen forslag til hva som skal til for å «se» alle elevene, også den gruppen som du selv tilhørte?
Glad jeg vokste opp med skole på 80-tallet
Jeg er utrolig glad jeg vokste opp med skole på 80-tallet, da lærerene var mindre pedagogiske, vi begynte når vi var 7 år og vi hadde det mye friere, både i timer og friminutt.
Nå starter jo skolen siste året i barnehagen.
Hei Benjamin,
Det har skjedd en stor endring og dagens seksåringer har nok en helt annet skolehverdag enn det vi hadde, kanskje på både godt og vondt? Hva mener du er de største utfordringene for dagens førsteklassinger og lærerne da?
Få passer inn i den altfor trange boksen
Jeg mener man bør revurdere hele måten skolen er lagt opp og hvilke fag som er viktige. Det er veldig få som passer inn i den alt for trange A4 boksen som dagens skolesystem representerer. Disse kjekt å ha fagene som man skal måles ut i fra hele veien til universitetet er med på å lage større forskjeller. Det må tenkes nytt, barn må lære mer om hvordan hverdagen fungerer og hvordan man skal takler utfordringer. Følelse av mestring og at man faktisk er god nok og flere hender inn i skole, ikke bare lærere, men over hele linja og faktisk lytte til dem som jobber i skolen og barna.
Hei Hilde,
Dette var mange gode innspill! Har du noen tanker om hvordan denne læringen om hverdag og utfordringer best kunne blitt praktisert i førsteklasse?