Det er en vanskelig tid for foreldrene, og det er en vanskelig tid for barna i disse familiene. Og for oss. Fordi vi er fattige og ikke kan feire jul slik den skrives om i avisene og vises på TV.
Jeg liker ikke ordet fattig, det gjør noe med meg. Det gjør at jeg føler meg mindre verdt, unyttig og ikke minst som en utgift samfunnet helst ikke vil ha. Da hjelper det lite at jeg jobbet 25 år før jeg ble syk og trygdemottaker.
Men sannheten er at det blir flere av oss. Flere som lever med dette stresset, uroen og den konstante redselen for at noe i hjemme skal gå i stykker eller om månedens utbetaling fra Nav holder til mat hele måneden.
Bufferkonto er nemlig ikke noe man har som fattig. Så her kommer dette med at det er dyrt å være fattig inn. Vi går for eksempel glipp av alle tilbud, fordi det ikke er rom for å bygge opp en buffer når man bare har kronestykker igjen på konto en uke før neste lønning.
Adventstid og jul gir meg og andre fattige familier blandede følelser. Jeg har kjøpt inn 10-kroners julekalendere og prøver å lage en form for gaveliste. Postkassen som nå blir fylt opp med reklame fulle av julegaveforslag blir en påminner om alt jeg ikke har mulighet til å kjøpe og havner rett i papirdunken.
Jeg tok mot til meg for noen år siden og sa ifra til venner at vi ikke lenger ønsket å kjøpe julegaver til hverandres barn. Til de av dere som fortsatt gjør det, og vet at det er noen blant giverlisten som kanskje er i en vanskelig økonomisk situasjon så har jeg lyst til å spørre om dere vil foreslå det samme. Mest sannsynlig vil personen bli glad.
Det er jo en gang slik at de få kronene vi fattige har å rutte med i desember har vi lyst til å bruke på å kjøpe noe barna våre ønsker seg. Det er mulig de faktisk aldri har fått sitt hovedønske noen gang.
I tidligere innlegg har jeg lest utallige kommentarer som «julen er for samvær og kos, ikke vær så opptatt av maten og gavene». Disse folka kan godt mene det. Men da har de trolig aldri opplevd hva det vil si å ha verken nok til julemat eller gaver.
Julen skal være en tid fylt med glede. For oss fattige balanserer vi på glede, uro og frykt for hva som vil skje i januar hvis vi bruker det lille vi får som ekstrautbetaling i desember på «flotterier». Jeg skal bruke det ekstra jeg får til å kjøpe ved. Flotte gaver trumfer ikke det å ha lunk i leiligheten.
Så håper jeg politikerne som kom på banen og uttalte seg etter mitt forrige innlegg holder løftet sitt om å satse på å fjerne barnefattigdommen i byen vår.
Det har vært nok snakk, nå trenger vi konkrete tiltak!
Varden kjenner kvinnens identitet.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no