«For alt vi har. Og alt vi er» var omkvedet:

«Vi er frie mennesker i et fritt land, vi må ikke glemme verdien av dette. Og vi må ikke ta for gitt det mange i verden fortsatt kjemper for. Forsvaret er ikke bare til for å verne om det vi har, men også om det vi er. Retten til å tro på det vi vil, mene det vi vil og si det vi vil er selve grunnlaget for et godt liv».

Men det å være kvinne i Forsvaret, det inngår tilsynelatende ikke i dette? Skal det ikke være slik at kvinner skal være frie i en organisasjon hvis selve eksistensgrunnlaget er å kjempe for at de skal være frie? Skal de ikke få være seg selv?

Det er all mulig grunn til å reise slike spørsmål etter den siste tidens avsløringer om hvor dårlig Forsvaret håndterer sine egne. Ikke bare ved at trakassering, mobbing og overgrep skjer og skal ha skjedd, men også hvordan varsling ikke er blitt fulgt opp.

Det er allmenn verneplikt for kvinner i Norge. Slik har det vært siden 2015. Vi var det første Nato-landet som innførte dette. Kvinner og menn sover på samme rom, de tjenestegjør sammen og deler garderobe og dusj.

Det har nærmeste florert av saker i norske medier den siste tiden. Ett eksempel er VGs sak fra mai, der en 25 år gammel soldat ble snikfilmet i dusjen 38 ganger av sin overordnede. Mannen ble dømt, men flyttet og beholdt graden.

Hva skal Forsvaret med slike folk?

Forsvarets undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering høsten 2020 avslørte at spinnville 63 prosent av kvinnene under 30 år i Forsvaret hadde opplevd seksuell trakassering. Det er altså mer vanlig å bli seksuelt trakassert enn ikke.

I Debatten på NRK denne uka pekte Lena Kvarving, som har doktorgrad i og jobber med kjønnsspørsmål i Forsvaret, på at «Forsvaret har et veldig maskulint mandat» som handler om å ta liv og ofre sitt eget, om så er nødvendig, men at «det er stor mangel på oppmerksomhet knyttet til organisasjonskultur» i det en hun omtaler som en «hypermaskulin» organisasjon som har behov for «å innse er at vi har en ukultur» som «ikke blir adressert skikkelig hos ledelsen».

De fleste som har vært i Forsvaret kan kjenne seg igjen i at det er maskulint. Det er ikke nødvendigvis et problem. Med mindre det å behandle kvinner dårlig som en integrert del av det å være maskulin.

«Kvinner og barn først» heter det i havets og sjøfolkenes uskrevne lov. Toppen av ridderlighet – og maskulinitet.

Det er bare ett problem: Det stemmer sannsynligvis ikke. I en gjennomgang av 18 store sjøfartskatastrofer fra 1800-tallet til i dag, har svenske forskere kommet fram til at kvinner jevnt over har halvparten så stor sjanse for å overleve som menn. For barna er oddsene enda dårligere.

Det som skulle bli en norm etter forlisene av HMS «Birkenhead» i 1852 og «Titanic» i 1912 ble ikke det, ifølge de svenske forskerne. Da «Estonia» sank i 1994, var det den største skipskatastrofen siden 2. verdenskrig. Blant de 137 overlevende var det kun 26 kvinner. Menn hadde fire ganger så høy sjanse for å overleve.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har vært direkte avvisende til at det har vært en ukultur i Forsvaret. På Debatten tok han seg sammen og sa at «vi har opplagt flere ukulturer i Forsvaret», at «det brukes et språk som gjør at terskelen for å begå overgrep senkes» og at dette «undergraver forsvarsevnen og forsvarsviljen».

Dette sier mye om alvorlighetsgraden. Ikke bare for den enkelte kvinne, men for Forsvaret som sådan. For hvordan skal Forsvaret forsvare verdiene de selv holder så høyt og – ikke minst – forsvare landet og innbyggerne mot eksterne trusler når Forsvaret ikke klarer å forsvare sine egne kvinner mot sine egne soldater?

NRK har også dokumentert hvordan Forsvarets messer selger alkohol til priser langt under det vanlige folk må betale for en øl på byen. Man kan forstå at bevilling er greit dersom det er et stykke til nærmeste skjenkested, men selv midt i Oslo har Forsvaret messer.

– Messa er viktig for at de ansatte skal trives på jobb og at vi skal klare å ha et forsvar, sier forbundsleder i Norges Offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo til NRK.

Det er, mildt sagt, spesielt. Tiden ser ut til å ha løpt fullstendig fra tankegangen som tilsynelatende råder i Forsvaret.

For hvilke andre virksomheter her i landet må tilby sine ansatte billig alkohol for at de skal trives på jobb?

Woke-debatten de siste ukene, om Krohg-maleriet som ble plukket ned av veggen i Nasjonalmuseet fordi det er «kolonialistisk» og krenketerskelen senkes under gulvet for nokså mange, har vist med all tydelighet at det kan gå fullstendig over styr med den politiske korrektheten.

Så: Skal det ikke være lov med guttastemning i «milla» lenger heller, nå?

Jo da, det kan det sikkert være. Men når ble trakassering, overgrep og det å ikke ta vare på folk verdier vi skal forsvare?

Aldri. De som ikke forstår dette, må ut.

God helg, Telemark!

—

Varden presiserer, 27. februar kl. 15.23: Formuleringen om at Christian Krohgs maleri ble «plukket ned» var upresis. Maleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» hang i trappehallen i det gamle Nasjonalgalleriet, men har aldri hengt i det nye Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseets samlingsdirektør Stina Högkvist har senere beklaget formuleringen og presisert at «verken dette eller andre verk har blitt fjernet av ideologiske eller politiske grunner».